Dagbøker mot sorgen

Elevene ved Dalsbygda barneskoler, der den savnede Inghild Hestholm (18) var vikar, står samlet i sorgen. De to siste dagene før høstferien fikk elevene snakke ut om hva de følte og tenkte i forhold til forsvinningen. Barna blir oppfordret til å skrive ned tankene sine i dagbøker, skriver Bergensavisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et kriseteam fra Norddal kommune var også til stede for å støtte opp om både elever og lærere i den vanskelige tiden. Barna vil vite hva som er skjedd med den nye lærerinnen, men de voksne kan ikke svare annet enn at de ikke vet.

I stedet blir barna oppfordret til å skrive ned sine tanker og følelser i en dagbok, i håp om at Inghild vil komme tilbake.

- Men disse loggbøkene får ingen lov til å se. Bortsett fra Inghild, hvis hun kommer tilbake, sier rektor Petter Melchior ved Dalsbygda barneskole. Lærerne ved skolen får ros fra kommunen for måten de har håndtert den vanskelige krisen.

- De har taklet dette svært profesjonelt, og vi ser foreløpig ingen grunn til å sette i gang flere tiltak overfor elevene. Det er viktig at vi ikke gjør noe som kan oppleves som en ekstrabelastning for elevene, sier seksjonssjef Geir Henriksen i undervisningsseksjonen i Norddal kommune.

- Tror ikke på drapsteori

Melchior nekter å gi opp håpet om at Inghild skal komme tilbake.

- Vi kan ikke annet enn å håpe at hun dukker opp, sier han.

For rektor og de fire andre lærerne ved den kombinerte barneskolen og barnehagen i Dalsbygda har den siste uken vært en voldsom psykisk belastning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Inghild Hestholm ikke dukket opp på jobb sist tirsdag, var kollegene raske med å varsle politiet.

- Skikkelig jente

- Hun er en skikkelig jente, full av initiativ og tiltak. For oss er dette like uforståelig som for alle andre, vi kan ikke begripe hva som er skjedd med henne, sier Melchior.

Han håper i det lengste at Inghild Hestholm vil dukke opp på skolen som normalt igjen etter høstferien, men kan likevel ikke fri seg for tanken om at hun aldri vil komme tilbake, skriver Bergensavisen.

- Etter som tiden går blir det vanskeligere å holde på håpet, sier han. Til tross for sin lave alder hadde den ufaglærte 18-åringen gjort et solid inntrykk etter bare halvannen måned i læreryrket.

Inghild Hestholm hadde fått tildelt ansvaret som klasseforstander for en kombinert klasse med elever fra 5.- 7. klassetrinn. Alt tydet på at hun trivdes godt i den nye jobben, og at hun hadde funnet seg godt til rette i det lille lærerkollegiet.

Rett hjem

- Etter endt skoletid dro hun som regel rett hjem til hytta for å lage middag og forberede seg til neste dags undervisning, sier Petter Melchior.

Ifølge kollegene var det overhodet ingen forvarsler om at noe alvorlig ville tilstøte Inghild Hestholm da hun reiste tilbake på hytta etter endt skoledag. Bortsett fra at hun var bekymret for sin forsvunne katt, og at hun brygget på en forkjølelse, virket alt ved det normale.

Noe av det siste hun gjorde før hun gikk hjem for dagen var å ringe hjem til familien i Hareid. At hun tok læreroppgaven på alvor var det heller ingen tvil om. Onsdag hadde hun planlagt en båttur med elevene i båten til bestefaren og faren.

Skolen var med på et landsomfattende miljøprosjekt, og planen var at de skulle gjøre målinger av forurensningen i fjorden. Senere samme dag skulle Inghild ha sitt første foreldremøte.

- Men det møtet måtte vi avlyse: Vi vil forsøke å få til et nytt møte senere, men teamet vil nødvendigvis bli noe annerledes lagt opp, sier Petter Melchior ettertenksomt.