Du leser nå Dagbladet Pluss

Den første masseskytingen i USA

Dagen da en skytedesperado i et klokketårn tok uskylden fra USA

En væpnet student barrikaderte seg i et 100 meter høyt klokketårn. 

ÅPNER ILD: Kruttrøyken stiger til værs fra rifla til Charles Whitman. 1. august 1966 barrikaderte han seg i klokketårnet til University of Texas i Austin og skjøt mot tilfeldige forbipasserende. Foto: AP Photo/File
ÅPNER ILD: Kruttrøyken stiger til værs fra rifla til Charles Whitman. 1. august 1966 barrikaderte han seg i klokketårnet til University of Texas i Austin og skjøt mot tilfeldige forbipasserende. Foto: AP Photo/FileVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): 1. august 1966 steker sola på universitetsområdet til University of Texas i Austin. Dette skulle bli dagen da USA for første gang for alvor ble kjent med begrepet masseskyting utenfor en militær sammenheng.

Tiår før kjente massakrer som Virginia Tech, Columbine, Sandy Hook, Aurora og Orlando, klatret ingeniørstudenten Charles Whitman (25) opp til utkikkspunktet på det hundre meter høye klokketårnet på universitetsområdet. Væpnet til tennene med rifler, pistoler og ei hagle begynte han å fyre løs mot forbipasserende. I den nye dokumentarfilmen «Tower» går filmskaper Keith Maitland gjennom hendelsen.

Terroren pågikk i 96 minutter. Da politiet endelig klarte å stanse Whitman, var 13 drept og mer enn 30 skadd. Samme dag, før han barrikaderte seg i klokketårnet, hadde han dessuten drept mora og kona. Et skuddoffer døde også av skadene ei uke seinere. Og en 17. person ble plassert på lista over dødsofre i 2001 da han døde av nyresvikt etter skuddskader fra Whitman.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

    Du er nå inne på en Dagbladet Pluss-artikkel. Den kan du få tilgang til med et abonnement på Dagbladet Pluss.

    Dagbladet Pluss er enda mer av virkeligheten. Redaksjonen vår jobber hver dag for å gi deg kvalitetsartikler du bare må lese. Vi har satt dagsorden i over 150 år og er stolte av den prisbelønte journalistikken vår. Med et Dagbladet Pluss-abonnement får du både ferske premium artikler hver dag og tilgang til hele arkivet vårt. Det vil si alle avisene helt tilbake til 1869! Les Dagbladet Pluss på alle plattformer - både desktop, mobil og tablet - når du vil, hvor du vil.

6 MÅNEDER*

UT ÅRET

60 kr

(0,33 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER* 60 kr per 6 måneder. 0,33 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (449 kr/6 månader) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 UKE*

PRØVEPERIODE

0 kr

(0 kr per dag)

KJØP 1 UKE*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE* 0 kr per 1 uke. 0 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper (55 kr/uke) , men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 MÅNED

99 kr

(3,33 kr per dag)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr per 1 måned. 3,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

3 MÅNEDER

249 kr

(2,76 kr per dag)

KJØP 3 MÅNEDER

Kjøp nå
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

3 MÅNEDER 249 kr per 3 måneder. 2,76 kr per dag.

Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris etter tilbudsperioden (449,-/6 måneder; 55,-/uke)
  • Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.