NYTT FORSLAG: Dagpenger gir samme pensjonsopptjening som vanlig lønn. Det gjør også omsorgsarbeid, framgår det av regjeringens lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden som ble presentert fredag av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap).  Foto: Lise Åserud / SCANPIX
NYTT FORSLAG: Dagpenger gir samme pensjonsopptjening som vanlig lønn. Det gjør også omsorgsarbeid, framgår det av regjeringens lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden som ble presentert fredag av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap). Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Dagpenger gir bedre pensjonsopptjening

- En milepæl, mener arbeids- og inkluderingsministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagpenger gir samme pensjonsopptjening som vanlig lønn. Det gjør også omsorgsarbeid. Dette er noen av nyhetene i regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden.


- Stor begivenhet

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) betegner lovforslaget som en stor begivenhet og en milepæl i arbeidet med å få på plass den enormt omfattende reformen som et nytt pensjonssystem er.


- Vi er ikke ferdige, men denne proposisjonen som nå er lagt fram for Stortinget, er den alt det andre skal bygge på, som tjenestepensjon i privat og offentlig sektor og AFP-ordningen. En svær jobb er unnagjort, men masse arbeid gjenstår, sier Andersen.


Hovedprinsippet i forslaget er at det skal lønne seg å arbeide. Reformen åpner for stor individuell tilpasning, der pensjonister kan velge sin egen kombinasjon av pensjon og fortsatt arbeid, uten avkorting i pensjonsbeløpet.

Bygger på forlik

Lovforslaget bygger på prinsippene som er nedfelt i to brede pensjonsforlik i Stortinget i 2005 og 2007. I løpet av 2008 gikk lovforslaget ut på to omfattende høringsrunder, og det er den detaljerte, presise lovteksten som regjeringen presenterte fredag.


I løpet av 2009 vil det komme flere andre lovforslag som er med på å komplettere reformen. Lønnsoppgjøret i mai vil i hovedsak dreie seg om offentlig tjenestepensjon og AFP, forhold som egentlig skal avtales mellom partene i arbeidslivet, men som staten må bidra til.


Privat tjenestepensjon er det siste elementet som skal på plass. Det våger ennå ikke Andersen å tidfeste, men hele reformen trår i kraft 1. januar 2011.


Ifølge forslaget kan nye alderspensjonister ta ut pensjon i alderen 62 til 75 år. Inntektspensjonen tjenes opp gjennom hele livet ved at alle år fra 13 til 75 teller med. Alle skal være sikret en minsteinntekt på nivå med dagens minstepensjon. Også personer med lav opptjening får pensjon ut over minstenivået.


Reformen skal innføres gradvis. De som er født til og med ut 1953, blir pensjonert etter gammel ordningen, men det fra og med 1963-kullet blir ny ordning. De som faller mellom ordningene, pensjonert etter en trinnvis overgang.

Tvinger seg fram

Andersen understreker at meningen med reformen ikke er å bruke mindre på pensjoner, men begrense veksten og gjøre samfunnskaken større. Befolkningsutviklingen med flere eldre og færre på jobb tvinger fram endringer.


Det gis pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg for små barn, ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og til arbeidsledige og personer som avtjener førstegangstjeneste. Opptjeningen under livsfaser med omsorg og dagpenger blir likestilt med det foregående året med full lønn. Dagpengenes størrelse blir ikke lagt til grunn, slik som nå.


I tillegg innføres det en levealdersjustering som betyr at man må arbeide noe lenger for å opprettholde pensjonsnivået når gjennomsnittlig levealder øker. Pensjon kan tas ut fra fylte 62 år, men det blir vesentlig mindre i året enn om pensjonistlivet begynner ved 67 år. Pensjonspotten er den samme.


Nye opptjeningsregler, inkludert forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet, skal gjelde fra 2010. Fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner fra 2011. Levealdersjusteringen får virkning for pensjoner som tas ut fra 2011.

(NTB)