Dakapo for Drillo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hvilken fest! Det som mange trodde skulle bli en avskjedsforestilling for Egil «Drillo» Olsen, fører i stedet til et velfortjent dakapo, ja, det kan til og med bli flere ekstranumre. De fleste ventet at kampen mot Brasil i Marseilles ville bli den siste for Drillo som landslagstrener, men spillerne ville noe annet. De gikk ut på banen og utførte alt de hadde lært av nettopp Drillo: I går kveld sto det norske fotballandslaget for kanskje den største norske idrettsbragden noensinne.
  • Før Egil «Drillo» Olsen overtok som sjef for fotballandslaget var bare tanken på at Norge skulle komme til å spille en viktig VM-kamp mot Brasil like utenkelig som at en brasilianer skulle hevde seg i toppen av et ski-VM. Norge tilhørte det nedre sjikt av fotballnasjoner, og med vårt klima var det få som våget å uttrykke deltakelse i et fotball-VM som annet enn en drøm. Fotball er verdens største og viktigste idrett, og bare det å bli invitert til sluttspillfesten i kraft av egne prestasjoner er stort, og få land forunt. Med Drillo som landslagstrener har Norge klart det to ganger, og med det framstår han kanskje som den største personligheten i norsk fotball overhodet.
  • Samtidig er det grunn til å peke på at Drillo i en viss forstand ble rett mann til rett tid. Fotballforbundet har satset stort på barn og ungdom. Fotball er en folkebevegelse hvor det nedlegges titusener av frivillige arbeidstimer. På en ganske annen måte enn i mange andre land er det sørget for miljø og trivsel for de unge, kombinert med en tiltakende profesjonalisering. Det er denne kombinasjonen som har bidratt til det norske fotballeventyret på 1990-tallet. Det særnorske har ikke bare vært de drilloske langpasningene, men også en dugnadsånd som har ført til både Solskjær og Flo!
  • Eventyret i Marseilles er så visst ikke bare et eventyr, men også en bekreftelse på at det nytter med bevisst satsing og hardt arbeid. Lykke til videre!