Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Damene gir blanke

Kvinner har til alle tider brukt tilbaketrekning som strategi. Nå bruker de den igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE TAR IKKE NEI for et nei, sykepleierne som nå driver geriljastreik rundt om i våre nye sykehusforetak. De er etterspurt, de er nødvendige og de vil ha høyere lønn. Derfor bruker de anledninger som byr seg. Statens overtakelse av alle sykehus er en slik anledning. Om lag 20000 av Sykepleierforbundets medlemmer «mister» fylkeskommunene som arbeidsgiver og får staten i stedet. Dermed har de krav på forhandlinger om ny avtale, med streikerett som ris bak speilet. Alle andre organisasjoner, 35- 40 i antall, har godtatt å forlenge eksisterende avtaler fram til vårens tariffoppgjør. Men ikke sykepleierne. De synes samme arbeid bør gi samme lønn. Og ved de sykehusene som har vært statlige hele tida, får for eksempel spesialsykepleierne 40000 kroner mer i lønn enn kollegene som har vært ansatt i fylkeskommunale sykehus.

MEN ARBEIDSGIVERNE vil ikke gi ved dørene nå. Da får de alle de andre organisasjonene på nakken, som har sørget for «misunnelsesklausuler» i sin avtaler om avtaleforlengelse. Dette er et klassisk LO-grep, som har vært benyttet til alle tider. Får sykepleierne mer enn LO-gruppene har fått, skal LO ha nye forhandlinger. Med mindre Yngve Hågensen eller Gerd-Liv Valla har bestemt noe annet. Det skjedde i fjor og året før da alle innså at ungdom ikke lenger ville bli lærere på grunn av håpløst lav lønn. Dermed måtte det gjøres et grep - et politisk grep - og så kunne daværende utdanningsminister Trond Giske løfte lærerlønningene med 50000 kroner i løpet av to år. Tidligere fikk legene enda mer da de var i ferd med å forlate sykehusene. Eksemplene illustrerer at det i lang tid har vært noe galt med selve forhandlingssystemet i offentlig sektor. Det har sjelden vært snakk om reelle forhandlinger mellom en yrkesgruppe og en arbeidsgiver, men om liksomforhandlinger med tung politikk i kulissene.

SÅ ER SPØRSMÅLET: Hvor lenge vil politikerne ha kontroll med lønnspolitikken i sykehusene?

Noe av poenget med å gjøre sykehusene til egne foretak er at de skal få større frihet til å bruke lønn som virkemiddel. Det betyr at helsepersonell vil få lønnsavtaler med sine respektive sykehus. Lønnsavtalene vil variere og være påvirket av den lokale markedssituasjonen. Legene er svært glade for dette. De vil ikke streike seg til høyere lønn, men forhandle seg fram til fete avtaler lokalt. Sykepleierne vil ha begge deler: en minstelønnsavtale med staten gjennom NAVO - statens arbeidsgiverforening - og gode tilleggsavtaler lokalt. Aller helst ville de hatt en minstelønnsavtale på plass nå, før vårens hovedoppgjør, på nivå med det de statlige sykepleierne får i dag. Det sa NAVO nei til. Det hadde kostet en halv milliard kroner.

KANSKJE FÅR DE IKKE noe særlig ut av streiken sin, sykepleierne, denne gangen. De kjemper mot sterke krefter både på arbeidsgiver- og arbeidstakersida. Og fortsatt henger holdningen igjen som daværende forhandlingsleder i Kommunenes Sentralforbund, Tor Kaasa, i sin tid uttrykte til daværende sykepleierleder Aud Blankholm: «Dere er så søte når dere er sinte.» Som regel har de ikke fått lov til å være sinte særlig lenge før regjeringen har gått inn med tvungen lønnsnemnd. Det vil sikkert skje denne gangen også. Men bevisstheten om eget verd og viljen til å bruke makt har økt blant kvinnene i offentlig sektor. De vet at maskineriet går i stå når de bruker sin urgamle Lysistrata-teknikk og trekker seg tilbake, enten ved å forlate yrket eller ved å streike. Og hvordan skal det gå med den store sykehusreformen og alle oss arme pasienter hvis de nye foretakene er fylt opp med misfornøyde sykepleiere som bruker tida på å lese stillingsannonser? Det blir nok resultater av det, Slaatten. Enten nå eller ved hovedoppgjøret. Det sørger nok helseminister Dagfinn Høybråten for. Noe annet tør han ikke.

Hele Norges coronakart