Damenes vals

I forrige uke var Hagen leder for Bensinpartiet til sterk nedsettelse av høye avgifter. Etter at statsminister Jens Stoltenberg beskrev ham som kvinnefiendtlig, ble Hagen forvandlet til leder for Omsorgspartiet for omfattende utdeling av statens penger til alle kvinner med små barn. Bensinpartiet er imot å kreve inn «skattebetalernes penger», mens Omsorgspartiet er for å dele dem ut med rund hånd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hagen håper på denne måten å konsolidere sin nåværende oppslutning på meningsmålingene samtidig som han gjør seg samarbeidslekker for KrF. Jens Stoltenberg må jobbe for å holde fast på noen grupper av de kvinnelige velgerne som hittil har stolt mest på venstresidens utjevningspolitikk, miljøvern og offentlige omsorgsløsninger.

  • Hagen vet godt at han ikke står sterkt hos kvinnene i barnehagesegmentet. De stoler ikke på ham. Men han ser muligheter hos brukerne av kontantstøtten, og hos kvinner som tenker på å sikre foreldre og svigerforeldre en god alderdom med rikelig omsorg og gode helsetjenester. På dette området er Fremskrittspartiet langt mer sosialdemokratisk enn liberalistisk. Etter eldre Frp-teori skulle Hagen gått inn for at skatteyterne fikk beholde sine penger slik at de selv kunne sørge for seg og sine på et fritt marked for omsorgstjenester. I dagens Hagenland skal det ikke koste den enkelte kvinne noe å legge mor og svigermor inn hos den private sykehjemsentreprenøren. Den regningen tar staten.
  • Kvinnene i Ap's kvinnebevegelse er enige med statsministeren i at Hagen vil sette kvinnesaken tiår tilbake. Men blant noen av kvinnegruppene Hagen ønsker kontakt med, er det ingen ulempe at han er motstander av selvbestemt abort og lange svangerskapspermisjoner. Disse velgerne lar seg heller ikke skremme av at holdningen som åpenbart ligger under utspillet om valgfrihet på statslønn, er at omsorg for barn og eldre mest er kvinnenes ansvar. Det er de som skal få et fritt valg om de vil være hjemme, ha barna i barnehage og skolefritidsordninger, eller overlate dem til besteforeldrene. I Hagenland er far på jobben eller vasker bilen. Likevel vil nesten annenhver unge kvinne nå stemme på ham. Det er bare litt færre enn blant unge menn. Og kvinner som før satt så godt på gjerdet, hopper nå ned i hans fang i store skarer.
  • Kanskje har Hagen lært av Bill Clintons valgkamp i 1996. Clinton ble hånet av analytikere og lederskribenter fordi han under sin togtur gjennom de avgjørende statene i Midtvesten lanserte en ny, liten sak hver dag, mens konkurrenten Bob Dole drev valgkamp dag ut og dag inn på sitt ene store grep som var verdig en president, nemlig en skattelette på 15 prosent. Så viste det seg at kvinnene lyttet til Clintons latterliggjorte småsaker fordi de kunne gjøre det lettere å gi ungene utdanning og sikre foreldrenes alderdom. Det kalles signalsaker med potensial til å utløse partioverganger og avgjøre velgeratferd. Det er et potensial som både «modernisering av offentlig sektor» og forsvaret for stramheten i budsjettet, er totalt blottet for.
  • Amerikansk valgforskning finner at kvinnelige velgere er mer saksorienterte enn mannlige. Det gjelder nok også i Norge. Hagens utspill i den siste debattrunden med statsministeren var finsiktet mot KrFs kjernevelgere. For ham er valgkampen for lengst i gang, og han vil komme med flere utspill som er myntet på klart definerte grupper av velgere som tidligere har vært de andre partienes eiendom. Den mest effektive politikken er konkret og har tettest mulig forbindelse mellom sakens innhold og velgerens livssituasjon.
  • Politikerens rolle som ombud for enkeltsaker og enkeltmennesker er en slitsom og ofte nedvurdert del av politikerjobben som i vår pengerike tid preges mer av svarte limousiner og TV-intervjuer enn nære samtaler med medlemmer i lokale partilag. Men et synlig engasjement i forståelige og symbolmettede enkeltsaker inngir tillit og troverdighet. John Alvheim er jo regjerende norgesmester i denne disiplinen, og han er en av Hagens menn.