Damer og troll

Kanonisering av litteratur er nylig blitt et politisk stridsspørsmål, men det er også en yndet beskjeftigelse for all verdens bok-ormer. The Guardian trykket sist uke Topp 100-lista til engelske lesere, basert på en spørreundersøkelse på Verdens Bokdag. Øverst troner to klassiske attenhundretallsromaner og to moderne fantasyfortellinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TOLKIENS«Ringenes herre»-trilogi fikk andreplass på lista, Harry Potter-serien tok fjerde. Charlotte Brontës «Jane Eyre» tok tredje plass mens Jane Austens «Stolthet og fordom» kom aller øverst. En skikkelig sjangerkollisjon mellom trolldomshistorier og ekteskapsromaner. Det de har felles er at de byr på besettende lesning og skildrer et ukjent univers, enten det skyldes magiske elementer eller en svunnen tid. På femteplass kom for øvrig Bibelen, eksotisk på sitt vis, den også.

«STOLTHET OG FORDOM» fra 1813 har en helt spesiell posisjon i engelsk litteratur. Mange lesere kan første setning utenat: «Det synes å være en alminnelig og vedtatt oppfatning at en rik ungkar trenger en kone». Historien om den viljesterke Elizabeth Bennet og den klassebevisste og arrogante Mr. Darcy er ikke bare en fortelling om kjærlighet, men vel så mye om sosial status og penger. I Jane Austens England var kvinners mulighet til å gifte seg av kjærlighet små. Forfatteren Doris Lessing påpeker i et essay skrevet i forbindelse med kåringen av Verdensbiblioteket - verdens hundre beste bøker utvalgt av nålevende forfattere - at mange unge jenter som leser «Stolthet og fordom» i dag ikke skjønner hvorfor Elizabeth ikke bare kan få seg en jobb. Det sosiale dramaet som utspiller seg når hun avslår frieriet fra den håpløse, men velstående fetteren Mr Collins skyldes at Elizabeth håner datidas konvensjoner. Nettopp derfor ble romanen umiddelbart populær. Den definerte hvordan unge kvinner så på seg selv, en like voldsom forandring som på 1960-tallet.

JANE AUSTEN hadde lest filosofen Jean-Jacques Rousseau og var opptatt av opplysningstidas idealer. Når Darcy omsider frir til Elizabeth gir han uttrykk for at han gjør det på tvers av sine verdier: Hun er for fattig og familien er håpløs. Elizabeth avslår sin frier nummer to ut fra en ny moral som er hans moral overlegen. At «jakten på Mr Darcy» er blitt et begrep om jenter som venter på Den Romantisk Helten, er urettferdig mot Elizabeth. Darcy endrer først personlighet og blir en «idealmann» gjennom møtet med henne. Det romantiske ved Darcy-skikkelsen skyldes nok gjenbruken av ham: Da Helen Fielding skrev «Bridget Jones\' dagbok» kalte hun drømmemannen Mark Darcy, inspirert av Colin Firths opptreden i BBC-serien fra 1995. Siste episode samlet elleve millioner seere. Serien er sendt flere ganger, seinest på norsk fjernsyn i fjor.

KANSKJE ER DET fordi klasseskillene øker og ekteskap for enkelte medfører tvang, at stolthet og fordommer er begreper som interesserer oss på nytt.