Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Daniel (17) trenger tilsyn 24 timer i døgnet. Han kan ikke bo i egen bolig.»

I to år har psykisk utviklingshemmede Daniel (17) tilpasset seg et bofellesskap på Tjøme. Nå vil kommunen plassere ham i egen bolig i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Skal vi stikke på butikken nå, eller? Vi må dra på Storosenteret, sier Daniel Evan Fedida. 17-åringen vandrer rastløst rundt i stua hjemme hos mamma Grethe Neufeld på Vålerenga i Oslo.

Gang på gang gjentar han:

-  Skal vi dra snart, folkens?

Daniel har fragilt X-syndrom og er psykisk utviklingshemmet. På noen områder er han på nivå med en 2- 3- åring. Han har autistiske trekk, konsentrasjonsvansker og redusert grovmotorikk. Han kan verken lese, skrive eller regne, men kommuniserer godt gjennom sang, repeterende språk og gester.

Prinsipprytteri

Siden våren 2002 har Daniel vært hyppig til avlastning på Klostergården på Tjøme. I helger, ferier og fra 9 til 14 dager hver måned. Bydel Gamle Oslo har støttet og jobbet sammen med mora for at dette bofellesskapet skal bli varig bopel for Daniel fra han fyller 18 år. Nå har derimot bydelen snudd på hælen. I stedet for å la Daniel bli på et sted hvor han trives og fungerer godt, vil bydelen plassere ham i egen bolig i Oslo.

«Det er ikke lenger aktuelt å kjøpe omsorgstilbud i andre kommuner» heter det i vedtaket. Neufeld kaller det et meningsløst prinsipprytteri, som går på bekostning av Daniels beste.

-  Det er helt urimelig at han skal rykkes opp fra noe som åpenbart har fungert bra for alle parter i så lang tid. Hva med Daniels behov for forutsigbarhet, stabilitet og trygghet? Han trenger tilsyn 24 timer i døgnet. Han kan ikke bo i egen bolig, sier Neufeld.

Klostergården er et privatdrevet sosialterapeutisk bofellesskap. Her får beboerne ta del i fjøsdrift, jord- og hagebruk, skogsdrift, baking, snekring, musikk og båtaktiviteter.

Her har Daniel sitt eget rom, men lever og jobber ellers sammen med andre psykisk utviklingshemmede. Samtidig får han tett oppfølging av interne og eksterne miljøarbeidere. En bolig i byen vil aldri kunne gi ham alt dette, mener mora.

-  Dyrt med egen bolig

-  Jeg vil aldri kunne plassere sønnen min i en leilighet hvor det bare kommer friske hjelpere for å dekke hans praktiske behov for påkledning, vask, matlaging og husstell. Daniel trenger et større fellesskap og å ta del i aktiviteter sammen med andre på sitt nivå. Paradoksalt nok vil det også være billigere for bydelen å la Daniel bo på Klostergården.

-  Mens ett års opphold på Klostergården vil koste bydelen 700 000 kroner, vil det koste halvannen million kroner i året å ha Daniel i egen bolig med heldøgnsomsorg i Oslo, sier Neufeld.

Trygg framtid

Hun påklager nå bydelens vedtak. En evaluering undertegnet Daniels koordinator i bydelen, bekrefter hvorfor:

«Det tar lang tid for Daniel å feste rot i de tilbudene han har deltatt i, også helgeavlastningen.» Han viser også til at Daniel biter seg selv i pekefingeren, og at han har klort personalet, fordi han ikke har språk nok til å uttrykke usikkerhet.

-  Jeg ønsker ikke å utsette Daniel for belastningen endringer vil påføre ham igjen. Det har tatt tid å tilpasse ham til Klostergården. Han kan ikke plasseres enda et nytt sted nå, sier Neufeld.

Dagen etter Dagbladets besøk skal Daniel ta turen til Klostergården igjen.

-  Jeg skal kjøre bil med Yngve. Og være på verkstedet. Og så er det høner der, forteller Daniel.

Fra nyttår kan det være slutt.

FRUSTRERT: Grethe Neufeld har samarbeidet godt med kommunen i alle år om hjelpetilbudet til psykisk utviklingshemmede Daniel, men nå mener hun at de rir prinsipper framfor å tenke på 17-åringens beste.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media