Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Daniel (46) skulle henrettes mandag

Amerikansk høyesterett har midlertidig stanset det som skulle bli den første føderale henrettelsen siden 2003.

DØDSDØMT: Daniel Lewis Lee (46) er dødsdømt. Han skulle ha blitt henrettet mandag, men amerikansk høyesterett har satt en midlertidig stopper for dette. Foto: Handout / Spokane Police Department / AFP
DØDSDØMT: Daniel Lewis Lee (46) er dødsdømt. Han skulle ha blitt henrettet mandag, men amerikansk høyesterett har satt en midlertidig stopper for dette. Foto: Handout / Spokane Police Department / AFP Vis mer

NEW YORK (Dagbladet): For 20 år siden ble høyreekstremisten Daniel Lewis Lee (46) dømt sammen med en annen mann for drapene på en familie på tre i Pope County i Arkansas i 1996.

De to var på jakt etter våpen og penger da de brøt seg inn hjemme hos våpenhandleren William Mueller. Der teipet de fast poser over hodene på Mueller, kona Nancy og hennes 8 år gamle datter, Sarah Powell. Deretter festet de stein til likene og kastet dem i elva Illinois Bayou.

Hans medsammensvorne, Chevie Kehoe, ble dømt til livstid i fengsel, mens Lee ble dømt til dødsstraff, skriver Arkansas Democrat-Gazette.

Ny plan for henrettelser

Lees henrettelse skulle etter planen ha skjedd mandag 9. desember. Det ville ha vært den første føderale henrettelsen siden 2003.

- Vi skylder ofrene og deres familier å gjennomføre straffen som rettsvesenet vårt besluttet, sa Donald Trumps justisminister William Barr i juli, ifølge New York Times.

Han varslet da ta myndighetene ville ta i bruk en ny protokoll for injeksjon av gift, slik at de kunne henrette fem drapsdømte menn som sitter fengslet i Terre Haute i India. Planen var at alle henrettelsene skulle skje mellom 9. desember og 15. januar neste år.

Men Lee og tre andre av de dødsdømte, saksøkte myndighetene. Dermed satte lavere rettsinstanser en stopper for Trump-administrasjonens plan.

Fredag satte også amerikansk høyesterett en midlertidig stopper henrettelsene, melder AFP.

Tilhenger av dødsstraff

Men justisdepartementet ber nå de ni dommerne om å at henrettelsene må gjennomføres.

Trump har vært en innbitt tilhenger av dødsstraff helt siden han ble president, og han har også tatt til orde for at det bør brukes mot alvorlig narkotikakriminalitet.

Presidenten har også rukket å utnevne to dommere til høyesterett, slik at domstolen nå er fem-fire i favør den konservative fløyen.

I ettertid er Kehoe, som bare ble dømt til livstid i fengsel, utpekt som hovedmannen bak drapene.

Mora sier nei

Mora til drapsofferet Nancy Mueller, Earlene Peterson, mener derfor og av religiøs grunner at Lee ikke bør henrettes. Ifølge New York Times er hun selv en konservativ Trump-tilhenger, men her er hun uenig med presidenten.

- Jeg kan ikke se hvordan det å drepe Daniel Lee vil hedre datteren min på noen måte. Faktisk synes jeg det skitner til navnet hennes fordi hun ville ikke ha ønsket det, og jeg ønsker det ikke, sier hun, ifølge AFP.

Andelen dødsstrafftilhengere i USA har sunket de siste åra, ifølge meningsmålinger. Nå er om lag 54 prosent av amerikanere tilhengere av dødstraff, mot 80 prosent på begynnelsen av 1990-tallet, ifølge AFP.

Forrige henrettelse

Det er også bare en håndfull delstater, hovedsakelig i sørstatene, som gjennomfører henrettelser. Av de 25 som ble henrettet i 2018, ble 13 personer tatt livet av i Texas.

De fleste forbrytelser blir behandlet på delstatsnivå, men forbrytelser som omfatter hatkriminalitet, som skjer på militære områder, eller som er særlig grufulle, kan havne i det føderale rettsapparatet.

Føderal dødsstraff ble gjeninnført i USA i 1988. Mellom 1988 og 2003 ble tre personer henrettet. Den forrige var Louis Jones i 2003. Han var funnet skyldig i drapet på en medsoldat.

FIKK DØDSSTRAFF: Dylann Roof den første personen til å få dødsstraff for hatkriminalitet i tråd med føderal lovgiving. Her snakker et av ofrenes brødre ut etter dommen. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer