Danmark avlyser EU-avstemning

Fogh Rasmussen mener danskene må vente på irsk løsning før de stemmer over EU-forbehold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): 13. juni helte irene kaldt blod i EU-toppenes årer da de stemte nei til Lisboa-traktaten. Alle medlemslandene må ratifisere traktaten for at den skal kunne tre i kraft og for elleve dager falt altså planen sammen.

Resultatet av folkeavstemningen sto øverst på dagsorden da EU-landene holdt toppmøte før helga. 19 land har ratifisert traktaten så langt. Irland er det eneste landet som holder folkeavstemning om traktaten og folkets dom har skapt store problemer for reformarbeidet i EU.  

Danskene må vente

I dag sier den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen at irenes nei har satt kjepper i hjulene for en dansk folkeavstemning om et eller flere av de danske forbeholdene i landets EU-samarbeid.

- Vi trenger en nærmere avklaring av situasjonen etter irenes nei før vi tar endelig stilling til unntakene i Danmark, sier statsministeren etter et møte i Folketingets Europautvalg tirsdag.

Fogh Rasmussens regner med å måtte vente til EU-toppmøtet i oktober, da EU håper å få beskjed fra den irske regjeringen om hva den vil gjøre.

- Hvis befolkningen skal ha en rettferdig sjanse til å ta stilling til forbeholdene, må det også være en avklaring om grunnlaget. Det vil si at vi er nødt til å høre hva den irske regjeringen mener før vi går videre, sier Fogh Rasmussen.

Vil fortsette reformarbeidet

IRLAND SKAPER TRØBBEL: Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen ønsker at folket skal avgjøre om de ønsker å oppheve forbeholdene danskene har i sitt EU-medlemsskap. De har ikke innført euro, de har tatt forbehold i justis- og politisamarbeidet, de har tatt forbehold om unionsborgerskap og rettssamarbeid. Foto: Scanpix
IRLAND SKAPER TRØBBEL: Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen ønsker at folket skal avgjøre om de ønsker å oppheve forbeholdene danskene har i sitt EU-medlemsskap. De har ikke innført euro, de har tatt forbehold i justis- og politisamarbeidet, de har tatt forbehold om unionsborgerskap og rettssamarbeid. Foto: Scanpix Vis mer

Lisboatraktaten innebærer en del reformer av beslutningsprosessene i EU, noe mange mener er helt avgjørende for at unioen skal kunne fungere med så mange som dagens 27 medlemsland.

Traktaten fjerner nasjonalt veto i en rekke saker, som isteden vil bli avgjørt ved såkalt dobbelt flertall (se faktaboks). En fast president og en «utenriksminister» er andre viktige poster i traktaten.

Fredag ble det i tillegg klart at Tsjekkia ble innvilget et forbehold i prosessen med å ratifisere Lisboa-traktaten. Den tsjekkiske godkjenningen er avhengig av utfallet av en rettslig behandling i Tsjekkia.

Også den britiske ratifikasjonen, som ble banket gjennom torsdag, må nå avvente en rettslig beslutning, som avgjør om traktaten kan ratifiseres uten folkeavstemning.

- Ratifikasjonen vil selvsagt ikke skje før vi har dommerens avgjørelse, sa britenes statsminister Gordon Brown, som regner med at dette vil skje i løpet av uka.

Først på neste toppmøte i oktober, vil EU vurdere hva slags konsekvenser det vil få for Unionen at irske velgere har sagt nei til hele traktaten.

Danmark avlyser EU-avstemning