PEST I VEST:  «Den råtne banan» er et begrep i dansk politikk på grunn av fraflyttingen fra den bananformede vestkysten. Norsk distriktspolitikk, derimot, har danske forskere en ganske annen forståelse av, også i forhold til de høyeste rlstene i norsk debatt. Illustrasjon: Colourbox / Stian Haraldsen, Dagbladet
PEST I VEST: «Den råtne banan» er et begrep i dansk politikk på grunn av fraflyttingen fra den bananformede vestkysten. Norsk distriktspolitikk, derimot, har danske forskere en ganske annen forståelse av, også i forhold til de høyeste rlstene i norsk debatt. Illustrasjon: Colourbox / Stian Haraldsen, DagbladetVis mer

Danmark misunner Norge. - Vi sliter med «den råtne banan»

- Bare Kina og India vokser som norsk utkant.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sjekk norske medier om distriktspolitikk og forholdet mellom by og land: allerede før debatten om kommunesammenslåing har kommet i gang for alvor, skyller en bekymringsbølge av byenes grådige grafsing i fellesskapets utarmede honningkrukke.

Sjekk så hva vår danske naboer har kommet til om nøyaktig samme tema - norsk distriktspolitikk.

En av Danmarks største aviser, Jyllands-Posten, (krever pålogging for å lese temaet) har behandlet temaet i flere artikler, og kommet til en helt annen konklusjon.

Under overskrifter som «Den norske suksesshistorien» konkluderer Jyllands-Posten og deres danske forskerkilder med at for eksempel Nord-Norge har «buldrende vekstøkonomier» som bare Kina og India opplever.

- Danmark har ingen distriktspolitikk, hevder seniorforsker og utkantekspert Hanne Tanvig ved Københavns Universitet.
 
- Råtten banan
Den danske storavisa oppsummerer slik:

- I Norge er utviklingen helt annerledes. Her er det ikke noe som heter utkant eller «råtten banan». Her buldrer økononomien  fram side om side med antall barnefødsler over hele Norge - ikke minst ute i distriktene, som ville blitt kalt «utkant» hvis de hadde ligget i Danmark.

Og 23 utdanningssteder for lærere blir regnet opp som ett av eksemplene på at Norge er mer enn bare noen få byer.

 EN HISTORIELEKSE:  Professor i økonomisk historie, Einar Lie, har forklart danskene at ikke alt som glinser i Norge kommer fra oljepenger. FOTO: NINA HANSEN/DAGBLADET.
EN HISTORIELEKSE: Professor i økonomisk historie, Einar Lie, har forklart danskene at ikke alt som glinser i Norge kommer fra oljepenger. FOTO: NINA HANSEN/DAGBLADET. Vis mer

Jyllands-Posten har fått hjelp av professor i økonomisk historie ved Universitet i Oslo, Einar Lie, til å forklare at grunnlaget ble lagt lenge før den norske pengebingen som fortsatt på folkemunne kalles Oljefondet:

- Skapt av fattigdom
Norge var rett og slett så fattig og utarmet i mellomkrigstiden at det var nødvendig å dyrke mat på hver grønne flekk. Og i andre verdenskrig gjorde tyskerne så store ødeleggelser i Nord-Norge at det var helt nødvendig med en gjenreisningsplan.

Den norske professoren mener at de skandinaviske landene slett ikke er så like som mange liker å framstille det:

- I Norge støttet fagbevegelsen og Arbeiderpartiet distriktspolitikken og småbøndene. I Sverige mente både fagbevegelsen og Socialdemokraterne at landet skulle industrialiseres og sentraliseres. I Danmark har landbruket vært mye mer utsatt for konkurranse, og landet har heller ikke hatt noen tradisjon for statlig eierskap. Derfor har danske oljepenger gått til private eiere som Maersk, mens Norge lot statlige selskaper ta seg av oljen, lyder analysen til professor Einar Lie, som også har gitt sin vurdering av Dagbladets liste over de 25 viktigste norske sakprosabøkene.

For den praktiske sammenligningens skyld: Danmark og Norge har omtrent like mange innbyggere, men i nesten flate Danmark er befolkningstettheten 10 ganger så høy: 128 innbyggere pr. kvadratkilometer mot bare 13 i Norge.

Og «lille» Danmark har tre ganger så stort jordbruksareal som Norge.

- Norge har satset på hele landet, og investert på alle områder. Danske politikere har etterlatt utkanten med budskapet om at alt som ikke står av seg selv, kan falle ned, sier utkantekspert Hanne Tanvig.

60.000 falleferdige hus
Fastlands-Danmark har bare 12 prosent av kongeriket Norges areal, og «utkant» er ikke første inntrykk nordmenn kommer på når vi krysser nabolandet i sør fra kysten til grensa mot Tyskland.

Men det danske byggforskningsinstituttet har nylig talt opp 60.000 fraflyttede boliger som er i ferd med å ramle sammen i provinsen.

Og verst er forholdene i det store kystbeltet i vest kalt «den råtne banan» - en språklig frodighet basert på geografisk form, som neppe kunne blitt etablert i norsk politisk debatt.

Danmarks sosialdemokratiske regjering har en egen statsråd for by, bolig og landdistrikter og nordisk samarbeid i samme portefølje. Da Carsten Hansen inntok denne ministerpostentok for tre år siden, ville han prøve å gjøre noe både for å stanse fraflyttingen av Vest-Jylland og begrave det belastede begrepet «den råtne banan».

Kjendiser mot byliv
Statsrådens våpen var å sette sammen en såkalt visjonsgruppe danske kjendiser: entertainer Niels Hausgaard, sanger Lasse Helner, godseier Susanne Hovmand-Simonsen og tv-produsenten Frank Erichsen, som har lagd en serie om livet i den danske utkanten - kjent som «Det gode bondeliv» på NRK 1.

Etter tre år med visjonsprat, er tv-produsenten enig med forskere at det ikke har skjedd noe annet enn nettopp prat.

- Da vi satte oss sammen, var det mye prat om «den råtne banan», som var fullstendig ødeleggende ordbruk for å få folk til å bo på landet. Utkant, vannkant eller strandkant lød ikke bra det heller. Nå har vi brukt mye tid på å fortelle folk at vi bare skal bruke «byen» eller landet, men utover det har det ikke skjedd mye, sier Frank Erichsen til Jyllands-Posten.

Mangler stabilt internett
Kjendisene fra det den danske utkanten skulle ikke komme med politiske utspill, men har likevel ikke kunnet dy seg fra å nevne at første bud er å bygge ut stabil og rask internettforbindelse over hele landet.

Tenk det, altså, ikke stabilt internett i «lille» Danmark.

Jyllands-Posten, inspirert av analysen til professor Einar Lie, holder ikke noe tilbake i beskrivelsene av bonanza-tilstander i norsk, såkalt utkant, som lett kunne vært «den råtne banan» i Danmark:

- Nå blomstrer butikkene i Nord-Norge med nye butikker overalt, nymalte hus og jobb til alle. Gatene er fylt med barnevogner, fordi Norge er et av landene i den vestlige verden med størst befolkningsvekst. Samtidig er nye milliarder av kroner til veier, bruer og jernbaner på vei fra Oslo og den bugnende oljepengekassen.

Sett fra Danmark og Jyllands-Postens hjemsted Viby like ved Danmarks nest største by Århus.