Dans på slak line

Ved å love demokrati i Nigeria har Abdulsalam Abubakar vist seg som en modig general. Spørsmålet er om han behersker den politiske linedansen som skal til for å tekkes makteliten i nord og opposisjonen i sør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Sommeren forandret det politiske landskapet i Nigeria. I begynnelsen av juni døde diktatoren Sani Abacha. En måned seinere døde den ledende opposisjonsfiguren, Moshood Abiola. I en TV-tale 21. juli lovet general Abdulsalam Abubakar at det skal holdes valg tidlig til neste år, og at en demokratisk valgt president skal være på plass 29. mai.

Reaksjonene på Abubakars løfter har vært avventende. Riktignok lovte han å løslate alle politiske fanger. Han har også kvittet seg med noen av de mest maktglade militære fra Abachas dager. På den andre siden lot han være å lage en samlingsregjering, slik opposisjonen hadde krevd. I stedet skal landet styres midlertidig av et forretningsministerium med Abubakar på toppen. Statsviteren J.'Bayo Adekanye ved universitetet i Abidan sier stemningen i Nigeria er mer positiv nå enn for et par måneder siden. - Men folk er skeptiske til at militærregimet skal være jordmor for et nytt demokratisk system, sier han. Nigerianerne lurer også på hva opposisjonen egentlig har å tilby. Selv om Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika, er det ikke mange politikere som har rene hender etter 28 års korrupt militærstyre. Moshood Abiola var heller ikke kjent for å være noen helgen.I oljelandet Nigeria finnes det ikke bensin, like lite som det finnes arbeid. Strømforsyningen er knapp, og helsevesenet har kollapset. I tillegg preges det politiske bildet av etniske motsetninger. Befolkningen på rundt 105 millioner innbyggere består av over 250 etniske grupper. Eliten domineres av det muslimske hausafolket i nord, mens opposisjonen preges av det kristne jorubafoket i sørvest. En opposisjonsgruppe truet med at det sørlige Nigeria vil rive seg løs dersom ikke den neste presidenten kommer fra sør. I et land som har opplevd Biafrakrigen på slutten av 1960-tallet, gir det grunn til ettertanke. Orifolkets forsøk på å danne sin egen stat i nørdøst kostet rundt 1,5 millioner mennesker livet. Antakelig er det slike skrekkvisjoner som har fått vestlige land til å gå på gummisåler i forhold til Nigeria. Sanksjonene som ble innført av EU-landene og Norge etter henrettelsen av forfatteren Ken Saro Wiva i 1995, gikk blant annet ut på å nekte innreisevisum for politiske og militære ledere. Boikotten omfattet også idrettsfolk, men pussig nok ikke handel. Ifølge avisa Vårt Land eksporterte Norge varer for 164 millioner kroner i løpet av første halvår i år. Statoil alene har investert rundt en milliard kroner i landets oljesektor. Det betyr mye i et land hvor oljen står for 90 prosent av eksportinntektene. Ved å love nigerianerne demokrati har Abubakar tilsynelatende brent alle bruer. Spørsmålet er om han er i stand til å gi opposisjonen en viss innflytelse i tida før valgene, uten å støte den gamle makteliten fra seg. Vi i Norge står overfor et tilsvarende dilemma: For å bidra til et demokratisk Nigeria, må vi støtte et militærdiktatur. Historien har gitt oss en god del trening i slik moralsk linedans.

- Gud finnes ikke i Nigeria, sa Abiola ved en anledning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer