Dans på slak line

Ved å love demokrati i Nigeria har Abdulsalam Abubakar vist seg som en modig general. Spørsmålet er om han behersker den politiske linedansen som skal til for å tekkes makteliten i nord og opposisjonen i sør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sommeren forandret det politiske landskapet i Nigeria. I begynnelsen av juni døde diktatoren Sani Abacha. En måned seinere døde den ledende opposisjonsfiguren, Moshood Abiola. I en TV-tale 21. juli lovet general Abdulsalam Abubakar at det skal holdes valg tidlig til neste år, og at en demokratisk valgt president skal være på plass 29. mai.

  • Reaksjonene på Abubakars løfter har vært avventende. Riktignok lovte han å løslate alle politiske fanger. Han har også kvittet seg med noen av de mest maktglade militære fra Abachas dager. På den andre siden lot han være å lage en samlingsregjering, slik opposisjonen hadde krevd. I stedet skal landet styres midlertidig av et forretningsministerium med Abubakar på toppen.
  • Statsviteren J.'Bayo Adekanye ved universitetet i Abidan sier stemningen i Nigeria er mer positiv nå enn for et par måneder siden. - Men folk er skeptiske til at militærregimet skal være jordmor for et nytt demokratisk system, sier han.
  • Nigerianerne lurer også på hva opposisjonen egentlig har å tilby. Selv om Nigeria er det mest folkerike landet i Afrika, er det ikke mange politikere som har rene hender etter 28 års korrupt militærstyre. Moshood Abiola var heller ikke kjent for å være noen helgen.
  • I oljelandet Nigeria finnes det ikke bensin, like lite som det finnes arbeid. Strømforsyningen er knapp, og helsevesenet har kollapset. I tillegg preges det politiske bildet av etniske motsetninger. Befolkningen på rundt 105 millioner innbyggere består av over 250 etniske grupper. Eliten domineres av det muslimske hausafolket i nord, mens opposisjonen preges av det kristne jorubafoket i sørvest. En opposisjonsgruppe truet med at det sørlige Nigeria vil rive seg løs dersom ikke den neste presidenten kommer fra sør. I et land som har opplevd Biafrakrigen på slutten av 1960-tallet, gir det grunn til ettertanke. Orifolkets forsøk på å danne sin egen stat i nørdøst kostet rundt 1,5 millioner mennesker livet.
  • Antakelig er det slike skrekkvisjoner som har fått vestlige land til å gå på gummisåler i forhold til Nigeria. Sanksjonene som ble innført av EU-landene og Norge etter henrettelsen av forfatteren Ken Saro Wiva i 1995, gikk blant annet ut på å nekte innreisevisum for politiske og militære ledere. Boikotten omfattet også idrettsfolk, men pussig nok ikke handel. Ifølge avisa Vårt Land eksporterte Norge varer for 164 millioner kroner i løpet av første halvår i år. Statoil alene har investert rundt en milliard kroner i landets oljesektor. Det betyr mye i et land hvor oljen står for 90 prosent av eksportinntektene.
  • Ved å love nigerianerne demokrati har Abubakar tilsynelatende brent alle bruer. Spørsmålet er om han er i stand til å gi opposisjonen en viss innflytelse i tida før valgene, uten å støte den gamle makteliten fra seg. Vi i Norge står overfor et tilsvarende dilemma: For å bidra til et demokratisk Nigeria, må vi støtte et militærdiktatur. Historien har gitt oss en god del trening i slik moralsk linedans.

- Gud finnes ikke i Nigeria, sa Abiola ved en anledning.

J.'Bayo Adekanye mener den største trusselen mot regimet ikke kommer fra etniske motsetninger, men fra kombinasjonen av et statsapparat i oppløsning og sosial uro. - Nigeria har på mange måter allerede kollapset. Abubakar kan komme til å se ut av vinduet en dag og oppdage at landet han regjerte er borte, sier han.