LYTTER HAN? Russlands President Vladimir Putin. REUTERS/Philippe Wojazer/Scanpix
LYTTER HAN? Russlands President Vladimir Putin. REUTERS/Philippe Wojazer/ScanpixVis mer

Dansen etter Putins pipe

Ingen gjør NATO så relevant som den russisk presidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KIEV (Dagbladet): Dagens og morgendagens NATO-toppmøte i Warszawa står i den russiske presidenten Vladimir Putins navn. Med det mange vil kalle utrettelig energi har Putin gitt NATO ny relevans. Derfor er dette toppmøtet lagt til nettopp Warszawa, det viktigste av landene i alliansen som sier de opplever Putins mer aggressive Russland som en direkte trussel.

De viktigste beslutningene på NATO-toppmøtet vil handle om hvordan NATO skal forsvare sin ny-gamle grense i øst, etter at organisasjonen i 2003 tok inn alle tidligere Warszawapakt land, og de tidligere sojetrepublikkene Estlad, Latvia og Litauen, som medlemmer. Møtet vil vedta at det skal være fire såkalte rullerende bataljoner i Polen og i de tre baltiske landene med til sammen rundt 4000 soldater. Den andre viktige debatten er hvordan NATO skal uttrykke støtte til Ukraina, landet som for alle praktiske formål er i krig med Putins Russland, selv om de aller fleste av diplomatiske grunner unngår begrepet krig. I tillegg skal toppmøtet diskutere hvordan man skal takle utfordringene i sør, med en flyktningstrøm som inntil videre er under kontroll, men der både Tyrkia, Hellas og Italia kan få enda større utfordringer på grunn av kaoset i Aaghanistan, Irak, Libya og Syria. De tre første kaosene handler for øvrig ganske direkte om NATOs eller USAs militære eventyr.

To av toppmøtets hovedspørsmål, forsvaret av NATOs øst-grense og hvordan man skal møte den russiske aggresjonen i Ukraina, handler til syvende og sist om Russlands natur. Og Russlands geopolitiske natur gjennom mange hundre år, er at landet er mer komfortabelt med å ha en politisk fettrand rundt seg, også kalt innflytelsessfære. Men i vår tid kan man også - om man vil - like gjerne stille spørsmålet om den russiske presidentens natur. Er Putin uberegnelig, slik han ble oppfattet av mange da han annekterte Krim-halvøya i mars for to år siden, og støttet det pro-russiske opprøret i Øst-Ukraina to måneder seinere? Og var det en like uberegnelig Putin som til de flestes overraskelse kastet seg inn i den syriske krigen i november i fjor? Eller var det en rasjonell - og på sitt vis forutsigbar - Putin som både annekterte Krim, støttet og inspirerte til krigen Øst-Ukraina, og kastet seg inn i krigen i Syria? Det er spørsmål NATO-toppene vil bale med i Warszawa.

Likevel er det kke psykologi stats- og regjeringssjefene i NATO, med Obama, Merkel, Solberg, og en Cameron på oppsigelse, skal ta stilling til. I begynnelsen av juni gjennomførte NATO sin største felles militærøvelse siden Den kalde krigens slutt i nettopp Polen. 31 000 soldater deltok i det som skulle være en demonstrasjon av NATOs både handlekraft- og vilje. Adressaten var Moskva, og beskjeden var at NATO er klar til å stå imot russisk aggresjon og press overalt og til enhver tid. Men samtidig som både militærøvelsen og den tross alt beskjedne styrkeoppbyggingen taler sitt militære språk, så understreker NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg - i motsetning til sin forgjenger - at den diplomatiske døra til Russland til enhver tid er åpen. Vi vil se en viss styrkeoppbygging på begger sider av NATOs østgrense. Den vil bygge på en militær logikk om aksjon og reaksjon.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er ikke enkel. Men den er tross alt mer oversiktlig enn den var under forrige toppmøte, i Wales for tå år siden. Da var annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina helt ferskt. Obama hadde nettopp sagt at han betraktet Putin som bøbelen bakerst i klasserommet som brukte all tida si på å pønske ut nye pøbelstreker.

Dette var selvsagt ikke ordinært diplomati, men så var også tidene usikre etter at Putin nettopp hadde gjort noe ingen trodde han kunne komme til å gjøre. For til tross for fortsatt usikkerhet så er situasjonen mer avklart enn for to år siden. Både Krim, Øst-Ukraina og Syria er dyre eventyr i ei tid med lav oljeprs og nedgang i russisk økonomi. Og mens Syria kan selges som en politisk suksess, og Krim kan begrunnes godt for hjemmepublikummet, så er Øst-Ukraina et eventyr Putin kanskje ikke ville gjentatt, hvis han hadde visst det vi vet idag. Ja, Putin har vunnet på den måten at Ukraina ikke blir medlem av NATO, og at han til en viss grad kan styre utviklingen ved å ødelegge den. Men han har tapt 90 prosent av Ukraina for all overskuelig framtid. Ukraina har i Putins tid blitt et anti-russisk prosjekt.

For en uberegnlig Putin kan det fortsatt være usikre tider i Ukraina og kanskje også i de baltiske land, slik regjeringene i disse landene både frykter og tror. Men for en rasjonell Putin så er de europeiske eventyrene slutt. Dette - blant annet - er det NATO-toppene skal resonnere rundt i Warszawa.