Danser med fiender

I pappa Bushs tid var han en av hovedarkitektene bak avblåsningen av den kalde krigen. Nå er Gorbatsjovs utenriksminister Eduard Sjevardnadze mannen som synliggjør mange knuter på tråden mellom USA og Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG: Det er september og vi kan starte nedtellingen til ettårsdagen for den nye tidsregningen i Terrorens tid. Vi gjør det med å konstatere at det er mye krøll på en av hovedaksene i krigen mot terror, aksen mellom USA og Russland. Fra en rørende enighet om det meste da president Bush besøkte Russland i vår, har mye gått galt. Det toppet seg i forrige uke da Det hvite hus beskyldte Moskva og forsvarsminister Sergej Ivanov for løgn. I sentrum for begivenhetene sto den gamle ringreven Eduard Sjevardnadze, Mikhail Gorbatsjovs gamle støttespiller, som på sine gamle dager har blitt president i den gjennomkorrupte og stillestående republikken Georgia.

DET BEGYNTE forrige fredag med at et sovjetiskprodusert kampfly av typen Su-25 slapp vakuumbomber over mål i Pankisi-dalen i Georgia som drepte tre og såret åtte georgere. Eduard Sjevardnadze var raskt ute og beskyldte russerne for bombingen, men russerne nektet for at det var et av deres fly som slapp den dødelige lasten. Det fikk president Bushs pressetalsmann Ari Fleisher til å beskylde Russlands forsvarsminister Sergej Ivanov for løgn.

PENTAGON SA at de kunne bekrefte at det var et russisk fly som bombet, og fikk støtte av OSSEs observatører i området, som sa de observerte et fly som passerte grensa fra Russland på det aktuelle tidspunktet. Sjevardnadze reiste selv til begravelsen, og oppmuntret av USAs støtte helte han slik ytterligere bensin til konflikten mellom både Georgia og Russland og USA og Russland. Så skjer det fantastiske at avisa Rossiskaja, som står den russiske regjeringen nær, onsdag skriver at avisa kan legge fram bevis for at det var et georgisk fly som bombet sine egne, og ikke et russisk fly. Avisa skriver om en utrolig operasjon, der et fly fra det georgiske flyvåpenet får malt over sine georgiske kjennetegn og blir utstyrt med russiske. Siden flyet er sovjetiskprodusert, ser det russisk ut, og det sendes over Pankisi-dalen og slipper sine bomber. Avisa navngir flygeren Georgi Riteli og skriver at Russland verken har det israelskproduserte utstyret som flyet skulle vært utstyrt med, eller var i stand til å navigere over fjellene i Kaukasus på den aktuelle tida av døgnet på grunn av vanskelige lysforhold.

BAK DENNE FANTASTISKE historien og for så vidt underholdende krangelen ligger det selvsagt tunge politiske realiteter. Fra russisk side dreier det seg først og fremst om Tsjetsjenia, som grenser til den utilgjengelige Pankisi-dalen, og skjuler et ukjent antall tsjetsjenske krigere. Russland har lenge krevd at Georgia skal sørge for at dalen ikke skal være noe fristed for tsjetsjenske opprørere, og for ei ukes tid siden ble 1000 soldater sendt til området for å rydde opp. De har arrestert en arabisk mann med fransk pass og kamuflasjeuniform under dressen, men det kan virke som at det terrornettverket russerne lenge har snakket om enten har forduftet eller aldri vært så stort som russerne har hevdet.

DEN GAMLE FREDSARKITEKTEN Eduard Sjevardnadze har lenge drevet sitt spill med å utfordre Russland og søke USAs støtte. Han ser Georgias mulighet i å være fraktnasjon for de store olje- og gassforekomstene i Kaspihavet, og søker USAs støtte til dette. Han vil ha amerikansk og ikke russisk dominans i Kaukasus, en utvikling som i Moskva betraktes med den aller største skepsis. Når det gjelder USA, så var deres motiv for å heve stemmen kraftig at Russland på område etter område ikke danser etter USAs pipe. Når Det hvite hus beskylder Putins forsvarsminister for løgn, er det å betrakte som et kraftig diplomatisk kremt og en advarsel om at nok er nok.

OG HER ER RUSSLANDS «synderegister» i vår USA-dominerte tid: Russland har nylig bekreftet at de vil ferdigstille en kjernefysisk reaktor for Iran, og gått med på å bygge fem til. Russland har sagt at de vil undertegne en avtale med Irak som er verdt 40 millioner dollar, og for litt over ei uke siden omfavnet Putin Nord-Koreas leder Kim Jong-il i Vladivostok i det russiske fjerne Østen. Det var kyss på kinnet og klapp på skulderen, nesten som da Bush var her i vår. Putin danser altså med land etter land i «ondskapens akse», og slikt gjør man ikke ustraffet i Terrorens tid. USA følte sterkt for å si ifra, og hvem kunne vel passe bedre til det enn den gamle vennen Eduard Sjevardnadze.