Dansk nei kan hjelpe norsk ja

KØBENHAVN/OSLO (Dagbladet.no): 53 prosent til nei-sida er resultatet når nesten alle stemmene er talt. Nå krangler den norske ja- og nei-sida om betydningen. - Dansk nei kan åpne for norsk EU-medlemskap, sier en norsk ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved midnatt var 97 prosent av stemmene talt opp. Da hadde 53 prosent stemt nei og 47 prosent ja til dansk Euro-samarbeid. Det betyr at den danske nei-sida vant kveldens thriller. Valgdags-målinger og de første prognosene meldte om helt dødt løp.

På det jevneste hadde nei-sida et knepent overtak med 50,8 prosent.

Enoksen stråler

Nei-sjef og Sp-leder Odd Roger Enoksen var raskt ute i NTB og innkasserte seieren.

- Jagland og EU-tilhengerne har bygd opp hele sin argumentasjon på at Danmark skulle slutte seg til euroen, og hevdet at dette vil bli dramatisk for Norge. Det er ikke grunnlag for noen ny norsk medlemsdebatt, fastslår Enoksen.

- Resultatet viser er at den folkelige motstanden mot integrasjon er stor også i land som har vært EU-medlemmer i 20 år. Det viser at det er sterk skepsis til et Europas forente nasjoner.

- Ikke så viktig

Høyreleder Jan Petersen og Ap-leder Thorbjørn Jagland sier at et dansk nei betyr lite for Norges forhold til EU. Det samme mener KrF.

- Det som er mer interessant, er at dette kan åpne for en mer fleksibel tilpasning til EU, og det kan gjøre det enklere for de nye søkerlandene, sier nestleder Einar Steensnæs til NTB.

Akkurat det er poenget til nordmann og utenriksforsker Christian-Marius Stryken ved Dansk Utenrikspolitisk Institutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et dansk nei kan åpne for et nytt nasjonalt kompromiss for Norge i EU-saken, sier Stryken til Dagbladet.no.

Åpner for kompromiss

Han har fulgt avstemninga fra København, og tror at et dansk nei paradoksalt nok vil kunne være til hjelp for den norske ja-siden.

- Et nei vil neppe være noen boost for ja-siden i Norge, men vil likevel kunne åpne for en ny situasjon i norsk EU-debatt. Norge trenger nemlig en ny kompromissløsning i EU-debatten de neste ti årene slik EØS var det på nittitallet. Et dansk nei vil gjøre det lettere å finne en slik løsning.

Stryken ser for seg en stemmeseddel i en framtidig norsk EU-avstemning med tre valg i stedet for to, «Nei», «Ja, men uten euro», og «ja, og med euro».

Stor valgdeltakelse

EU-spåmann Ottar Hellevik i MMI tror et dansk nei kan gjøre norsk EU-medlemsskap mer uaktuelt.

- På starten av nittitallet var det jo ja-flertall i Norge. Det danske nei til Maastricht i 1992 bidro til en økning i motstanden mot EU i Norge som hadde stor betydning for nei'et i 1994. Det danske ja året etter fikk ikke den samme innvirkning på norske velgere, sier Hellevik til Dagbladet.no.

Danskene har i hele dag strømmet til valglokalene for å avgjøre om Danmark skal være en del av valuta-samarbeidet i EU. Valgdeltakelsen blir trolig på over 85 prosent, ti prosent mer enn i avstemmingen om Amsterdam-traktaten i 1998.

Kamp til siste slutt

Megafon og dansk TV2s kontinuerlige valgdags-målinger har vært gjenstand for diskusjon i Danmark, der det i motsetning til Norge er lovlig med slike offentliggjøringer.

Uansett har målingene forlenget valgkampen. Valgmotstanderne som normalt ligger lavt valgdagen, har denne gang forsøkt å sanke nye stemmer helt til valglokalene stengte klokka 20.

Norge sier nei

Også norske velgere heller nå mot nei. Etter tre måneder med sammenhengende ja-flertall i Din Mening/Norsk statistikks meningsmålinger for avisa Nationen viser august-målingen at nei-siden ligger 8, 5 prosent foran ja-siden.

- Jagland og ja-siden håpet vi var inne i et varig stemningsskifte, men det er vi altså ikke, sier valgforsker Bernt Aardal til Nationen.

VANT EURO-SLAGET: Nasjonalist og Euro-motstander Pia Kjærsgaard feirer kveldens seier.
NEDTRYKT: Finansminister Mogens Lykketoft må innse at ja-sida taper med over 200 000 stemmer.
MØTTE MANNSTERK: Valgoppmøtet ble rekordstort da danskene sa nei til Euro. Mer enn 8 av 10 dansker avla stemme.