Dansk suksess

Asyl og familie-gjenforeninger er falt til en tredjedel. Det gir rom for å bedre integrasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skriv leserkommentar på Dagbladet.no!

Det har spredd seg en misforståelse om at Danmarks innvandrings- og integrasjonspolitikk er veldig streng, sammenliknet med andre europeiske lands – og at det ikke har skjedd noe særlig framskritt med integrasjonen.

Det er stikk motsatt. Danmark har regler for oppholdstillatelse til syke personer (humanitær oppholdstillatelse), og denne regjeringen gir langt flere humanitære oppholdstillatelser enn den forrige sosialdemokratiske regjeringen.

Når det gjelder asylpolitikk, overholder Danmark ikke bare alle internasjonale konvensjoner, men også de felles EU-reglene, som ble forhandlet fram og vedtatt under det danske formannskapet. Og Danmarks samlede innsats for flyktninger i verden er trolig større enn noen andre lands, når vi tar med den storstilte hjelpen til flyktninger i nærområder. Antallet asyl- og familiegjenforeninger er falt til en tredjedel av nivået i 2001. Det gir rom for å bedre integrasjonen.

Det har allerede skjedd store forbedringer: 24-årsregelen fra 2002 som sier at man må være minst 24 år for å få innvilget familiegjenforening, har ført til at to tredjedeler av de unge innvandrerne selv finner seg en ektefelle, som de kjenner, her i landet. Før 24-årsregelen ble innført, ble to tredjedeler gift med en person fra hjemlandet, med derav følgende problemer med språklig utvikling hos en stadig større andel av elevene i grunnskolen. Den nye utviklingen gir håp for bedre integrasjon av neste generasjon, som har vokst opp her i landet.

Danmark har stått i fare for å miste en generasjon av etterkommere på gulvet i utdanningssystemet. Disse unge har ifølge OECD-målinger, hittil klart seg dårligere på skolen enn dem som kom til Danmark sammen med foreldrene sine.

En spesiell etnisk utgave av den internasjonale OECD-undersøkelsen av unges ferdigheter, PISA, viste at annenhver tospråklige elev hadde så dårlige lesekunnskaper at de ville få problemer med å gjennomføre ungdomsskolen. Nå er det håp om framgang takket være en lang rekke initiativer som er tatt for å styrke skolegangen for utsatte elever i grunnskolen.

Regjeringen har innført tester og obligatoriske språkstimuleringer av tospråklige fra treårsalderen, og ved skolestart blir det vurdert om de tospråklige fremdeles trenger spesiell oppfølging, slik at de kan få riktig hjelp fra begynnelsen. I tillegg har alle elever fått flere timer i dansk, historie og fysikk, og det er bevilget midler til etterutdannelse av lærere i dansk som andrespråk. På lærerhøyskolen skal alle studentene stifte bekjentskap med dansk som andrespråk – det er nå obligatorisk. I løpet av skolegangen må elevene ta i alt ti tester, som skal sikre at de får den riktige hjelpen og støtten i tide. Skoler med mange tospråklige elever har fått lov til å etablere heldagsskoler, der skoletiden er slått sammen med fritidsaktiviteter. Det sikrer at ungene får hjelp til leksene og oppholder seg i et danskspråklig miljø en større del av dagen.

Innsatsen for å forbedre tospråklige barns dansk er styrket på en rekke områder. Det er blant annet startet leksekafeer på flere av landets biblioteker. I 2005 var det således tilbud om leksehjelp til unge «nydansker» på 96 av 221 biblioteker.

Det er også utrolig gledelig at antallet unge innvandrere som har fått vanlig praksisplass, har økt med 67 prosent siden 2003. Tilsvarende er andelen tospråklige i skolepraksis, nesten halvert. Vi vet at elever i skolepraksis langt oftere dropper ut av skolen, og hvis de gjennomfører skolegangen, har de mye større problemer med å finne seg arbeid etterpå.

Også når det gjelder sysselsetting av innvandrere og etterkommere av innvandrere går det den riktige veien. Tall fra 2005 viser således at flere enn 100 000 nydansker nå er i arbeid, noe som er cirka 20 000 flere enn da regjeringen tiltrådte i 2001. Virksomheter som allerede har nydanske ansatte, høster positive erfaringer. En helt ny undersøkelse fra integreringsdepartementet viser at 81 prosent av de private virksomhetene som har nydanske ansatte, har hatt gode erfaringer med dette. I offentlige virksomheter er 83 prosent positive til å ansette nydanskene.

Like gledelig er det at langt færre danske flyktninger og innvandrere føler seg diskriminerte i forhold til bare for et par år siden. I den siste målingen fra 2007 svarte 27 prosent av de spurte at de følte seg diskriminerte. I 2001 var tallet 37 prosent. En av årsakene er utvilsomt at det i dag er vanskeligere å beskylde flyktinger og innvandrere for å spekulere i danske velferdsordninger og misbruke asyl- og familiegjenforeningsreglene.

Starthjelpen, kombinert med et økt fokus på å hjelpe nyankomne i arbeid, har betydd at flere lykkes i Danmark. For noen nasjonaliteter har endringen vært særdeles markant. Bare tre prosent av flyktningene fra Irak som hadde vært i Danmark i mindre enn tre år, var i arbeid i 1999. I 2005 var det tilsvarende tallet 30 prosent.

Det har lykkes å få flere unge nydansker til å ta del i idretts- og foreningslivet. Det har blant annet skjedd gjennom å gi støtte til mer enn 400 klubber og foreninger som i årene fra 2003 til 2005 har skapt kontakt med omtrent 10 000 barn og unge med innvandrerbakgrunn. Et av resultatene av prosjektstøtten er mindre kriminalitet, hærverk og uro i utsatte områder. Kampanjen Brug for Alle Unge har økt fokus på betydningen av at flere unge nydansker gjennomfører en utdannelse og kommer inn på arbeidsmarkedet.

Som et ledd i kampanjen har en gruppe rollemodeller, som har klart seg godt i utdannelsessystemet, vært i dialog med tusenvis av unge nydansker. Rollemodellene forteller sin personlige historie til andre unge, og inspirerer dem til å gjennomføre en utdannelse.

Resultatene viser at det har lykkes å finne den riktige balansen mellom å gi flyktninger- og innvandrere muligheter for å integrere seg i samfunnet, og stille krav til dem.

Samtidig kommer det flere utlendinger til Danmark enn noensinne tidligere. Parallelt med at innvandringsloven er strammet inn, er det blitt lettere å arbeide og studere i Danmark. Antallet utlendinger som kommer for å arbeide eller studere, er doblet på fem år. Danmark er et særdeles åpent land. Antallet utenlandske studenter og arbeidstakere er steget fra knappe 20 000 i 2001 til 41 871 i 2006.

Konklusjonen er derfor at innvandringspolitikken har hatt nøyaktig den tilsiktede positive virkningen på integrasjonen av innvandrere i Danmark. Vi kan i enhver henseende være bekjente av denne politikken også i internasjonal sammenheng. Og nå kan vi til og med også være stolte av den.

Oversatt av Lene K. Hoff

DET DANSKE EKSPERIMENTET: Danmarks undervisningsminister, tidligere integrasjonsminister Bertel Haarder har vært en tydelig stemme i integreringsdebatten i Danmark i mange år. I dag innleder han til debatt ᾯå tankesmia Civitas frokostmøte i Oslo. Vis mer