Dansk verdikamp

Danmark står overfor et viktig valg – og splitter nye Muhammed-tegninger er allerede i trykken, skriver Simen Ekern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Luften skal renses med valg», kunngjorde Anders Fogh Rasmussen fra det danske Folketingets talerstol onsdag.

Etter lang tids spekulasjon og uklarhet ble det dermed fastslått: 13 november skal Danmarks befolkning for tredje gang stemme over hvorvidt det er Fogh Rasmussen som er best egnet til å lede landet. Danske aviser er enige om at det er et ekstremt viktig valg – «Information» mener rett og slett at det er det viktigste på flere tiår. Reformer og modernisering av velferdsstaten, skattespørsmål, samt et arbeidsmarked med skrikende behov for arbeidskraft blir viktige valgkamptemaer. Likevel er det de verdipolitiske spørsmålene som står øverst – og der spiller igjen Dansk Folkeparti en nøkkelrolle.

Med det kjekke slagordet «Frisk luft over landet», befestet Pia Kjærsgaards mørkeblå parti sin stilling som støtteparti for regjeringen ved forrige valg i 2005. «Vi har tenkt å søke mest mulig innflytelse for pengene», sa Peter Skaarup, en av hovedideologene og nåværende nestformann i Dansk Folkeparti da jeg møtte ham i valgrus i en av salene på Folketinget etter valget. Den planen har Skaarup og Kjærsgaard lykkes så godt med at avisa Berlingske Tidende på lederplass i går oppsummerte det slik: «Det er bare Dansk Folkeparti som har hatt reell politisk betydning.» Politikens lederskribent var ikke mindre tydelig: «De siste seks åra har landet blitt styrt fra det ytterste høyre.»

Dansk Folkeparti kommer til å spille en avgjørende rolle også ved dette valget. Dermed vil udlændinge igjen stå i fokus. Partiets leder Kjærsgaard har allerede lansert nye valgplakater: Én som tar for seg ytringsfrihet og en som handler om toleranse. Begge er, som seg hør og bør i Kjærsgaards verden, prydet med en Muhammed-tegning.

Det er tredje gang profeten spiller en rolle i skandinavisk politikk, som sikkert ville ha forbauset ham, som avisa Politiken skrev i går. Islamsk Trossamfunn kunngjorde på sin side raskt at deres politikk nå er å ignorere provokasjoner fra Dansk Folkeparti.

Anders Fogh Rasmussen kan ikke ignorere Kjærsgaard, selv om han nok drømmer om en virkelighet der han ikke lenger er så avhengig av Dansk Folkeparti. Men ingen skal være tvil om hans egen fasthet i asyl- og innvandringspolitikken. Rasmussen har allerede anklaget sosialdemokratiets leder Helle Thorning-Schmidt for å stå for fri innvandring, etter en opphetet debatt om hvordan avviste irakiske asylsøkere med barn behandles i landet. Sosialdemokratene mener slike utspill er et ledd i en skremmekampanje, der Fogh Rasmussen vil framstå som den ansvarlige statsmann som har tyngde til å advare mot kursendringer. Rollen som nykommer kan likevel vise seg å bli Helle Thorning-Schmidts beste valgkampkort, for hun har hatt problemer med å markere seg tydelig i mer konkrete saker. Hennes kritikere synes ikke lenger «Gucci-Helle» skinner så klart som hun gjorde da hun overtok partiets ledelse etter Mogens Lykketoft, med løfte om å lede sosialdemokratene inn i en ny tid. Lykketoft tapte etter en valgkamp der han beklaget seg over at motstanderne hadde lyktes i å dekke over de reelle motsetningene i politikken. Sosialdemokratene har fortsatt til gode å overbevise om at de representerer noe markant annerledes.

Mannen som vil være et alternativ i sentrum er den populære politikeren Naser Khader – en mulig joker ved det kommende valget. Han skapte brudulje da han brøt ut fra partiet de Radikale i vår for å stifte Ny Alliance. Partiet fikk voldsom oppslutning på meningsmålingene i begynnelsen, mens det nå synes mer uklart hvorvidt hans parti vil kunne vippe valgresultatet. Partiet har imidlertid fått drahjelp av flere kjente personer i valgkampoppstarten, og hvem Naser Khader velger å gi sin støtte til blir utvilsomt et svært viktig moment fram mot 13. november.

Anders Fogh Rasmussen har i tur og orden vært historiens yngste Folketingsmedlem, den yngste ministeren, og den første Venstre-lederen i landet som har lyktes i å bli gjenvalgt. Han er en ekstremt ambisiøs mann, som på mange måter har levd hele sitt voksne liv med statsministermakten for øye. Han kommer ikke til å la den glippe lett. Nøkkelen til hans politiske suksess fant han på nittitallet, da den tidligere svært kompromissløse høyre-liberaleren forsto at makten var å finne nærmere det politiske sentrum i en del velferdsspørsmål. Han begynte sin omgjøring av Danmark da han vant i 2001. Blir han gjenvalgt nå, vil han for alvor kunne få gjennomslag for sine politiske visjoner. Han har allerede vist seg svært overlevelsesdyktig – som en av de få vestlige ledere som fortsatt sitter med makten etter å ha sendt soldater til Irak. For Danmarks skyld er det å håpe at han nå blir felt – eller at han styrker sin stilling så mye at han kan løsne litt på grepet Dansk Folkeparti har fått på den danske virkeligheten. Først da vil man kunne snakke om en virkelig, etterlengtet rensing av lufta i landet.