Danskene overlot fallittbo til færingene

KØBENHAVN (NTB): Færøyene overtok et fallittbo da det lokale landsstyre fikk aksjemajoriteten i Føroya Banki våren 1993. Men det var det ingen som fortalte færingene. Bankkrisen har kostet Færøyene en milliard kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten om bankkrisen på Færøyene som ble lagt fram samtidig i København og Torshavn. Den kritiserer enkeltpersoners og institusjoners oppførsel i saken. Det er foreløpig uklart om rapporten vil få konsekvenser for den danske sosialdemokratiske regjeringen. Kommisjonen har arbeidet med rapporten i to år.

Men det ble skutt fra mange hold da det danske Folketingets partier fredag ettermiddag kommenterte innholdet i rapporten. Pia Kjærsgaards Danske folkeparti krever nyvalg og truer ellers med mistillit mot regjeringen.

Venstres formann Uffe Ellemann Jensen fulgte opp med å hevde at rapporten gir begrunnet mistanke om at statsminister Poul Nyrup Rasmussen har feilinformert medlemmene av Folketinget i kjølvannet av aksjebyttet. Ellemann Jensen sa han vil lese rapporten grundig før han vil uttale seg om hvilke konsekvenser avsløringene kan få.

Færingene ble lurt

Færøy-rapporten dokumenterer at færingene ble lurt i forbindelse med overtakelsen av den insolvente banken, og kan være rimelig sikre på en eller annen form for kompensasjon fra Danmark. Det forutser den danske handelsskolelektoren Lise Lyck, som har fulgt banksaken tett.

Kompensasjon ble også varslet av statsminister Poul Nyrup Rasmussen i en kommentar umiddelbart etter at konklusjonen i rapporten ble kjent, mens opposisjonspolitikere har tatt til orde for erstatningssak mot selgeren, Den Danske Bank.

Det danske Finanstilsynet får skarp kritikk i rapporten. Tilsynet skal være uavhengig, men undersøkelsene avslører altfor tette bånd til Den Danske Bank, som er Danmarks største. Rapporten dokumenterer at Den Danske Bank unnlot å informere det færøyske landsstyre om den dårlige økonomien i Føroya Banki.

Kursene på aksjer i Den danske Bank falt umiddelbart med 20 kroner da rapportens innhold ble kjent.

Samtidig går det fram at selgeren var den eneste av de tre forhandlingspartene som hadde en klar strategi. Den Danske Bank ville kvitte seg med det økonomiske ansvaret for datterbanken i Torshavn for enhver pris, men det var færingene det skulle koste dyrest.

Forsømmelse

Færøyrapporten anklager formannen for Finansieringsfondet for Færøyene, tidligere nasjonalbankdirektør Richard Mikkelsen, for forsømmelse i forbindelse med forhandlingene om overtakelsen av aksjene.

Det var han som på fondets vegne førte forhandlingene, men gjorde ikke det minste forsøk på å undersøke om Føroya Banki virkelig hadde den verdien som Den Danske Bank sa den hadde.

Det færøyske Landsstyre var samtidig under et sterkt press, både tidsmessig og politisk, da det skulle ta standpunkt til bankovertakelsen. Formelt foregikk overtakelsen ved at Den Danske Bank avleverte sin majoritetsaksjepost i Føroya Banki til Finansieringsfonden for Færøyene, og til gjengjeld mottok 30 prosent av aksjene i en annen bank, Sjovinnubankin.

Press

Landsstyret ble først informert om at Den Danske Bank ville bli av med Føroya Banki da avtalen var på plass. Den danske regjeringen fikk henvendelse fra Den Danske Bank 8. februar 1993, Landsstyret ble orientert først en måned senere.

Videre fikk Landsstyret rettet en politisk pistol mot brystet da to representanter i Landsstyret møttes med finansminister Mogens Lykketoft i mars 1993.

Lykketoft gjorde det klart for færingene at «Landsstyret, dersom det sier nei til aksjebytteforslaget, må alene bære ansvaret for følgene det får, og må selv komme opp med et forslag som ikke medfører utgifter for den danske stat.»