TAPTE I RETTEN OG GA OPP:  Jens Breivik forteller i ei fersk bok at han var sjokkert da han i 1983 ikke vant fram med kravet om å få omsorgen for sønnen fram til omsorgssaken skulle opp i retten. Foto: Juritzen Forlag
TAPTE I RETTEN OG GA OPP: Jens Breivik forteller i ei fersk bok at han var sjokkert da han i 1983 ikke vant fram med kravet om å få omsorgen for sønnen fram til omsorgssaken skulle opp i retten. Foto: Juritzen ForlagVis mer

Dårlig erfaring med norsk rettsvesen under barnefordelingssaken gjorde at Jens Breivik 27 år seinere ikke ville avhøres av norsk politi

Fikk ikke omsorgen for sønnen Anders Behring Breivik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 1983 møttes foreldrene til Anders Behring Breivik i Oslo byrett. Faren, Jens Breivik, krevde foreldreretten for sønnen, som da var fire år gammel.

Oslo byrett skulle i første omgang ta stilling til en midlertidig forføyning, om at Jens Breivik skulle overta foreldreretten midlertidig, mens rettssaken om foreldreretten pågikk.

Siden Jens Breivik og Wenche Behring Breivik ble skilt da Anders var ett år gammel, hadde han bodd hos moren.

- Sikker på å vinne Jens Breivik skriver i boka «Min skyld», som publiseres i morgen, at bakteppet for at han ville ta over foreldreretten var en rapport som var utarbeidet ved  Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, der Anders, søsteren og Wenche Behring Breivik hadde vært til observasjon i noen uker samme år.

Her beskrives forholdet mellom fireåringen og moren som sykelig, og det står at det er viktig å gå raskt inn med tiltak for å forebygge «en alvorlig skjevutvikling hos gutten».

I boka skriver Jens Breivik at han var ganske sikker på at utfallet ville bli i hans favær, og han var forberedt på å ta med seg sønnen tilbake til Frankrike allerede etter rettssaken.

Retten kom derimot til motsatt konklusjon, og retten bestemte at Anders skulle være hos moren fram til den endelige foreldrerettssaken var behandlet i retten.

«Dommeren var en gammel, konservativ gubbe som mente at uansett hva, så skulle et barn være hos sin mor. Jeg kunne ikke fatte det», skriver han i boka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inngikk forlik Det ble oppnevnt to psykiatriske sakkyndige som skulle undersøke hvem som burde ha omsorgen i framtida, men Jens Breivik skriver i boka at han fikk høre at det egentlig ikke var noen vits i å forsette, for han kom til å tape uansett.

«Både Wenches og faktisk også min egen advokat mente det samme», skriver han.

I stedet inngikk han derfor forlik med Wenche Behring Breivik, og ga opp å få omsorgen for sønnen.

27 år seinere, i 2011, da sønnen var blitt etterkrigstidas verste massemorder, var dette fortsatt ikke glemt.

«Jeg har satt spørsmålstegn ved hele det norske rettsvesenet etterpå. (...) Det var kanskje en av grunnene til at jeg ville ha fransk, og ikke norsk, politi til å avhøre meg etter 22. juli», skriver Jens Breivik. 

Avhørt i mars 2012 - Skal jeg avhøres, må det være av fransk politi, sa Jens Breivik til NTB i februar 2012.

Først i mars samme år kunne Jens Breivik avhøres i byen Carcassonne i Frankrike.

- Avhøret ble foretatt av fransk politi etter ønske fra faren, men med bistand fra Norge. Blant andre var jeg til stede, og vi fikk komme med spørsmål, sa politiadvokat Christian Hatlo til Dagbladet dagen etter avhøret.

HAR SKREVET BOK:  Jens Breiviks bok  «Min skyld» gis ut på Juritzen forlagene i morgen. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HAR SKREVET BOK: Jens Breiviks bok «Min skyld» gis ut på Juritzen forlagene i morgen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer