Dårlig nytt fra Kosovo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utenriksminister og OSSE-formann Knut Vollebæk har vært i Kosovo. Der fikk han klar beskjed om at KFOR-styrken ikke klarer å gi lokalbefolkningen den nødvendige beskyttelse. At Kosovo-problemet ikke lot seg løse bare ved NATOs krig mot president Slobodan Milosevic, har de fleste vært klar over. Men fra vestlig hold har man hele tida latt optimismen råde, selv om pilene ofte har pekt i negativ retning. NATOs erklærte mål har også hele tida vært at Kosovo fortsatt skal være en multietnisk del av Jugoslavia.
  • Utviklingen går dessverre i stikk motsatt retning. De fleste serbere har forlatt Kosovo, og den kosovoalbanske UCK-geriljaen sitter trygt ved makten. At geriljaen nå kalles et beskyttelseskorps, spiller i virkeligheten liten rolle. Det er de harde nasjonalistene blant kosovoalbanerne som har vunnet fram.
  • NATO satset helt fra begynnelsen av på et samarbeid med UCK - mot de serbiske undertrykkerne. Det passet godt mens krigen varte, men har skapt problemer etterpå. UCK er slett ikke interessert i å gi fra seg makt. Samtidig er det vanskelig for KFOR å stå fram som en nøytral fredsstyrke, ikke minst i sivile serberes øyne. Utviklingen de siste ukene har også vist at KFOR ikke klarer å stanse kosovoalbanske hevnaksjoner eller direkte etniske sammenstøt.
  • 1200 norske KFOR-soldater har fått den utfordrende oppgaven å bevokte området rundt Kosovo-sletta, der det berømte slaget mellom tyrkere og serbere sto i 1389. Ved siden av den delte byen Mitrovica er dette Kosovos største kruttønne. I morgen tar Norge formelt over ansvaret fra britiske styrker.
  • Gjennom sitt 20-årige engasjement i Sør-Libanon viste norske FN-soldater at de holdt et topp nivå, ikke minst ved hjelp av sindighet og sunt bondevett i vanskelige situasjoner. Oppgaven i dag er langt mer krevende. Ola soldat vil nok også denne gang være situasjonen voksen, men det er verdenssamfunnet som må legge premissene for suksess eller fiasko.