Dårlig sikret - ikke forsikret

Privatetterforsker Leif A. Lier er sterkt kritisk til sikkerheten ved Munch-museet etter ranet. De uerstattelige bildene var forsikret mot brann og vann, men ikke mot ran.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Leif A. Lier, som ledet etterforskningen etter tyveriet av Nasjonalgalleriets «Skrik» i 1994, stiller store spørsmål ved sikringen av Norges største kunstskatter.

-  Uansett hva slags alarmsystem man har ved Munch-museet, er det for dårlig sikkerhet når det midt på en søndag bare er å gå inn på et museum, bruke pistol mot en vakt og spasere ut med noen av Norges fremste kunstskatter. Dette er altfor lettvint. Dette er et ansvar byrådet i Oslo må ta, sier Lier til Dagbladet.

Må tenke nytt

Magne Bruteig, kunsthistoriker og konservator ved Munch-museet, mener museet nå må bedre sikkerheten. Etter det store kunsttyveriet i Stockholm for ei tid siden har han vært redd for at det samme kan skje her i landet.

-  Klipper du bare av vaierne som bildene henger i, er det lett å ta dem. Nå må vi begynne å tenke i nye baner i forhold til sikkerhet, sier Bruteig.

«Mona Lisa» av Leonardo da Vinci er et av de få bildene i verden som er sikret i glassmonter.

-  Det er en diskusjon hvor sikre man kan gjøre slike museer. Med bildene i glassmonter får ikke publikum den samme opplevelsen av verkene. Det blir som en hermetisk lukket boks. Skal vi sikre oss mot slike forbrytelser som denne, må vi ha andre tiltak. Metalldetektor som sjekker alle besøkende er en mulighet, sier Bruteig.

Stille alarm

Da bildene ble revet ned fra utstillingsveggene, gikk en stille alarm direkte til politiet. Det var ingen alarm som ble utløst blant publikum. Vitner har fortalt Dagbladet at de ikke kom ut nødutgangene, noe som kan tyde på at dørene ble sperret fra innsiden da alarmen gikk.

-  Vi ønsker å være et åpent museum. Vi kan ikke sikre bildene så de blir utilgjengelige for folk. Det hele blir en avveining mellom sikkerhet og tilgjengelighet, sier museets direktør Gunnar Sørensen.

Hvorfor bildene bare hang i vaiere, og ikke var montert fast i veggen, skyldes at verkene sirkulerer på flere utstillinger, blant annet i utlandet. Faren for å skade maleriene ved å stadig montere dem løs fra veggen på Munch-museet er bakgrunnen for at de henger i vaier, får Dagbladet opplyst av museumsledelsen.

De ansatte ved museet er kurset i hvordan de skal opptre ved et ran. Men ikke alle ansatte har fått denne opplæringen. Blant annet har ikke de som jobber i den ytre delen av museet, der bildene ikke er, fått noen opplæring.

Rutinesjekk

Ledelsen ved Nasjonalmuseet for kunst vil sette seg ned i dag og gjennomgå sikkerheten på Nasjonalgalleriet på nytt etter søndagens brutale ran på Munch-museet.

-  Vi må gjennomgå våre egne rutiner og instrukser for å se om dette fører til at vi må styrke sikkerhetstiltakene, sier Sidsel Helliesen, avdelingsdirektør med ansvar for samlingene ved Nasjonalmuseet for kunst.

Hun innrømmer at det er et dilemma å ivareta sikkerheten og publikums interesser samtidig.

-  Museenes hovedoppgave er å være åpne og tilgjengelige for publikum, dermed blir det en evig balanse mellom åpenhet og sikkerhet, sier Helliesen.

Hun jobbet selv ved Nasjonalgalleriet da deres eksemplar av Skrik, som er ansett som det mest verdifulle, ble stjålet for ti år siden. Nasjonalgalleriet er det museet i Norge som har høyest sikkerhet.

Bruker vektere

-  Det er ikke dermed sagt at det ikke kan skje hos oss. Væpnet ran er vanskelig å beskytte seg mot. Der går det en grense, sier Helliesen.

I dag er det innleide vektere fra sikkerhetsselskapet Falck som vokter kunstskattene i Nasjonalgalleriet. Dette systemet er i endring.

-  Vi skal gå over til å bruke vårt eget personale som verter. Tanken er at disse skal være mer imøtekommende og informerende enn de innleide vekterne, sier Helliesen.

-  Vil ikke dette kunne gå utover sikkerheten?

-  Det er ikke meningen at sikkerheten skal svekkes. Det må være vår oppgave å lære dem opp i sikkerhet.

Sidsel Helliesen leder en statlig komité som har ansvar for sikkerhet i forbindelse med bilder som norske museer låner inn fra utlandet. I slike tilfeller stilles det på grunn av den statlige forsikringen ekstra strenge krav til sikkerheten. Det betyr at sikkerhetskravene er strengere på utenlandsk innlånt kunst enn på norskeide malerier.

-  Det er forskjellige nivåer på sikkerhet, bekrefter Helliesen.

De to stjålne maleriene eies, som resten av Munch-museets samling, av Oslo kommune. Nå viser det seg at kommunen ikke har fullforsikret de to kunstskattene som ble stjålet i går. Markedsverdien til bildene er flere hundre millioner kroner, noe som ville vært altfor dyrt å forsikre.

Manglende forsikring

-  Bildene er forsikret mot brann- og vannskader som er påført inne i museumsbygningen. De er ikke forsikret mot ran, tyveri eller innbrudd, sier administrerende direktør John Øyaas i Oslo Forsikring AS til Dagbladet.

Forsikringsselskapet han leder, er heleid av Oslo kommune, og brukes for å redusere forsikringspremiene til kommunens eiendommer, eiendeler og ansatte.

-  Det ble gjort en vurdering for en stund tilbake om bildene skulle forsikres mot ran, tyveri eller innbrudd, men kommunen kom til at det ville være for dyrt. Bildene er jo uerstattelige, sier Øyaas.

Hele samlingen på 1100 malerier, 3000 tegninger og skisser, 18 000 grafiske trykk, med ca. 450 ulike motiver, er forsikret totalt for 500 millioner kroner. Men bare malerisamlingen er anslagsvis verdt inntil 20 milliarder kroner.

Penger hjelper lite

Museumsdirektør Gunnar Sørensen vet heller ikke hva han skal med en forsikringsutbetaling på flere hundre millioner kroner etter et ran.

-  Jeg vil bare ha bildene tilbake. Hva skal jeg med pengene? spør Sørensen.

Om bildene kommer til rette, men er skadet av ranerne, gjelder heller ikke forsikringen, slik at pengene kan brukes til å restaurere bildene.

Kunstverkene på Nasjonalgalleriet er forsikret gjennom statens egne forsikringer, der staten står som selvassurandør. Det betyr at staten, som står som eier av kunstverkene, selv er ansvarlig for forsikring og eventuelt tap dersom noe skulle skje.

-  Det ville være umulig å sette en prislapp på alle kunstverkene, sier avdelingsdirektør Sidsel Helliesen.

TATT PÅ 1, 2, 3: En tysk turist tok dette bildet av veggen der «Skrik»-maleriet hang, bare minutter etter at ranerne slo til. Ranerne nappet med seg både «Skrik» og «Madonna» foran øynene på sjokkerte museumsgjester.