Dårlige tolker får skylda

Dårlige tolker og misforståelser mellom siktede og påtalemyndigheter får mye av skylda for at ikke-etniske nordmenn kan oppleve forskjellsbehandling i norsk rettsvesen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Professor i rettssosiologi, Kristian Andenæs, var med på et forskningsprosjekt som avdekket store mangler i kommunikasjonen mellom aktørene under politiavhør og ved forhandlinger i domstolene der personer med mangelfulle norskkunnskaper er involvert. Manglene skyldes i hovedsak at tolkene ikke er tilstrekkelig kvalifiserte, og at aktørene mangler kulturkunnskap.

- Vi har klare indikasjoner på at minoritetsgrupper blir behandlet dårligere enn andre. Mangelfull kommunikasjon fører lett til at utlendinger har større muligheter for å bli utsatt for feilaktige dommer enn andre, sier professor Kristian Andenæs, til Dagbladet.no.

Justismord

Et eksempel på dårlig kommunikasjon, er en narkotikasak hvor en columbianer ble dømt til fem og et halvt års fengsel for innførsel av 1,4 kilo kokain. I tre år og ni måneder satt han innesperret. Han ble renvasket i Borgarting lagmannsrett i juni i fjor.

Sjøl mener mannen at han ikke fikk forklart seg godt nok. At han fikk feil dom på grunn av at han snakket dårlig norsk.

- Jeg følte at dommeren var irritert på meg. Jeg kan ikke si om det var fordi jeg var utlending, sa han til Aftenposten etter at han ble frikjent.

Rettsaken gikk i 1994. Det var tolk til stede, men 37-åringen ville forklare seg på norsk fordi han ikke stolte på tolken.

- Det hender at de siktede vedkjenner seg ting i politirapporten som de egentlig ikke forstår. De har dermed kommet skjevt i gang, og tolkene gjør innimellom bare vondt verre. Dette er åpenbart en av hovedgrunnene til at utlendinger kan blir feilaktig dømt, sier Andenæs.