Dårligere for universitetene

Stortingsmeldingen om høyere utdanning vil bli en katastrofe hvis ikke planene ledsages av økte bevilgninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen har fremmet et forslag til nye rammebetingelser for våre universiteter og høyskoler, men det ser ut til at resultatet vil bli en forverring av et system som i dag er dårlig.

Utdanningsminister Giske fortjener like fullt honnør fordi han har grepet fatt i tilstanden ved de såkalte «frie universitetsstudier». Han påpeker at studentene på disse feltene etter egne oppgaver bare arbeider rundt 20 timer uka, og i gjennomsnitt tar 55 prosent av et «normalt» antall eksamener. I mange tilfeller deles også vekttall ut på billigsalg, sier han. Han går inn for at disse studiene skal bli mer «programmerte» (slik de er organisert f.eks. i USA), og vil også øke studentenes stipender betraktelig.

Dette er bra. Men vår fremtidige velferd og rikdom avhenger mest av vår kompetanse innen fag som medisin, teknologi, økonomi og naturfag. Utdannelsen i disse fagene er i hovedsak organisert som profesjonsorienterte, programmerte studieløp, og for disse ligger det an til en katastrofal forverring.

Arbeider

Noen lange og alle korte profesjonsutdanninger ligger i dag ved våre høyskoler, mens de lange profesjonsutdanningene og doktorgradsutdanningen for det meste ligger ved universitetene. Studentene innen profesjonsutdanningene tar jevnt over betydelig flere vekttall pr. år enn ved de mer ustrukturerte «frie» studiene, de arbeider mer og trives bedre.

Den faglige utvikling innen medisin, teknologi og naturfag er meget rask, og det er viktig at undervisningen på toppnivået innen disse feltene oppdateres i takt med resultatene fra forskningen. I dagens internasjonale konkurranse innen f.eks. teknologi utnyttes faglige nyvinninger rekordhurtig, og både av hensyn til grunnutdanningen og videreutdanningen må vi på disse feltene ha faglig sterke og levende forskningsmiljøer ved lærestedene. Opp til i dag har NTH og arvtakeren NTNU gjort en god jobb på teknologisektoren. Fordi NTH for 25 år siden var langt fremme innen teknologi, kunne institusjonen hurtig sette sammen spisskompetanse fra egne rekker på en ny måte, supplert med et moderat antall av nye spesialister, og slik raskt skaffe frem en god opplæring innen offshorevirksomhet. Dermed kunne norske fagfolk og norske firma få hovedrollene i oljeeventyret i Nordsjøen, noe som er den viktigste grunnen til at vi i dag er et rikt samfunn.

Kontroll

Men nå skjer altså dette:

Tre semester undervisning skal innføres, og vil kreve betydelig økte midler.

Det skal gis betydelig mer undervisning i de frie fagene, noe som vil kreve høyere bevilgninger pr. student.

Flere kandidater innen de frie fagene kommer til å ta hovedfag. Antallet studenter vil derfor neppe gå ned, selv om studietiden kortes inn.

Større bevilgninger til studentstipender.

En økende byråkratisk detaljstyring fra departementet via universitetsadministrasjonen vil føre til at en enda større andel av bevilgningene til utdanningssektoren går til administrasjon. (Giske snakker om større handlefrihet, men går mot fristillingforslagene fra Mjøs-utvalget. All erfaring hittil har vist at departementet forbinder økt frihet med større grad av detaljrapportering og kontroll.)

Trange rammer

Politikerne har hittil jevnt og trutt minsket bevilgningene til utdanningssektoren. De prioriterer øyensynlig pressgrupper og «pleietrengende», så økningene på listen ovenfor vil måtte finansieres ved dramatiske kutt andre steder innen utdanningssektoren. Profesjonsstudiene vil da få langt knappere ressurser enn i dag. Men nøkkelinstitusjonen innen teknologi, NTNU, har allerede i dag en bevilgning pr. siv.ing.-student som er fra halvparten til femteparten av hva internasjonale toppinstitusjoner innen teknologi har (ETH i Zürich, Imperial College i London, MIT i Boston-området i USA, osv.). Kvaliteten ved universitetene vil altså synke, og høyskolene vil måtte slite med å opprettholde kvaliteten på undervisningen innen trangere rammer.

I andre land satses det stort på forskning innen teknologi og naturvitenskap, vi behøver bare å gå til Finland og Sverige for å se det. Derfor, når utdanningsministeren nå snakker om mer og bedre forskning, ja om Nobelpriser, så må det enten dreie seg om tåkelegging, eller uvitenhet.