Lønnsgapet øker - LO slår alarm

Dårligst betalte: 1000 kr mer. Best betalte: 100 000 kr mer

De som befinner seg nederst på lønnsstigen, har hatt en reallønnsvekst på bare 1000 kroner de siste 10 åra. De høyest lønte har hatt en vekst på mer enn 100 000 kroner.

REAGERER: Trine Wiig Hagen har mange år bak seg som kantinemedarbeider og renholder. Hun reagerer kraftig på tallene som viser at lønnsveksten varierer så kraftig mellom lavtlønte og høytlønte. Foto: Bjørn Langsem /Dagbladet
REAGERER: Trine Wiig Hagen har mange år bak seg som kantinemedarbeider og renholder. Hun reagerer kraftig på tallene som viser at lønnsveksten varierer så kraftig mellom lavtlønte og høytlønte. Foto: Bjørn Langsem /DagbladetVis mer

LO-alarm om økende lønnsgap: - Veldig urettferdig

- Det er jo veldig urettferdig, for prisene øker like mye for lavtlønte som for dem med mye penger, sier Trine Wiig Hagen til Dagbladet.

Hun har mange år bak seg som kantinemedarbeider og renholder, typiske lavlønnsyrker. Nå er hun hovedtillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet ved servicebedriften AB Solutions Øst.

- Vi får ofte høre fra kolleger og medlemmer at det er blitt for dyrt å ha barna i kulturskolen eller idrettslaget og at de selv har måttet slutte å trene på treningssenter, sier Wiig Hagen.

A- og B-lag

Lønnskløften er blitt større, konstaterer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen overfor Dagbladet.

ENORM FORSKJELL: - Det gjør inntrykk, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen om tallene som viser at lønnskløfta øker. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ENORM FORSKJELL: - Det gjør inntrykk, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen om tallene som viser at lønnskløfta øker. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Han viser til en analyse av SSB-tall over reallønnsveksten fra 2008 til 2018, der lønnstakerne er delt opp i ti grupper eller desiler.

Den nederste 10 prosenten av lønnsmottakerne, eller den nederste desilen, har fått 1000 kroner i reallønnsvekst, mens den øverste desilen har fått en vekst på 107 000 kroner. I industrien har det vært reallønnsnedgang for de lavest lønte.

- Avstanden mellom topp og bunn øker. Vi har fått et A-lag og et B-lag i arbeidslivet. Jeg var klar over at ulikhetene vokste, men det gjør inntrykk å se tallene så tydelig. Det er en enorm forskjell mellom 1000 kroner og 100 000 kroner, sier Gabrielsen til Dagbladet.

I rapporten til Teknisk beregningsutvalg, som legger føringene for de årlige lønnsoppgjørene, framgår det at samlet lønn for desil 1 var 285 000 kroner i 2018. For desil 10 er årslønna 1,1 millioner kroner.

Skuffet

LO har nettopp landet årets tariffoppgjør. På overtid i meklingen ble LO og NHO enige om et resultat LO-lederen sier seg godt fornøyd med.

- Vi fikk økt lavlønnstilleggene. Et skikkelig lavlønnstillegg er viktig for yrkesgrupper som ofte har tunge jobber, men har de laveste lønningene. Uten lavlønnstillegg ville de ha sakket ytterligere akterut, sier Gabrielsen.

Men trass i at LO i en årrekke har prioritert lavlønnsgruppene, har forskjellene altså økt. Trine Wiig Hagen er skuffet over uttellingen.

- Jeg tviler ikke på at de har gjort så godt de kan, men det er mye som henger igjen. Noe av problemet er at vi forhandler om prosenter framfor kroner og øre. Uten at vi fremmer rene pengekrav vil vi ikke klare å rette opp i dette, sier Hagen, som altså selv er LO-tillitsvalgt.

Hun er også opptatt av gjennomslag for kravet om pensjon fra første krone, og viser til at svak lønnsutvikling også rammer pensjonsopptjeningen til den enkelte.

Useriøse bedrifter

Men de som ligger lavest på lønnsrankingen jobber stort sett i bransjer med useriøse aktører og sosial dumping, har gjerne ikke fast arbeid eller jobber deltid. De jobber ofte i bedrifter uten tariffavtale.

GJØR RENT: Renholdsarbeidere er blant de dårligst betalte. Foto: Scanpix
GJØR RENT: Renholdsarbeidere er blant de dårligst betalte. Foto: Scanpix Vis mer

En rapport fra Senter for lønnsdannelse fra 2016 viser at tre av fire av dem som ligger lavest på lønnsstigen, ikke var dekket av tariffavtale.

Over halvparten jobbet deltid, kvinner er overrepresentert. Den største andelen av de lavest lønte jobbet innen servering. Det var også en høy andel lavtlønte i vaskerier og renserier og i annen tjenesteyting som frisør, skjønnhetspleie og overnatting. I antall var det flest fra den laveste lønnsgruppen i butikkbransjen, og 82 prosent av dem var under 30 år. Flertallet var norskfødte, men andelen innvandrere har økt.

I motsatt ende av skalaen finner vi typisk ansatte i finansnæringen samt advokater og andre i bransjen som kalles forretningsmessig tjenesteyting.

Arbeidsinnvandring

Forskning fra SSB og Frisch-senteret viser at arbeidsinnvandring har dempet lønnsveksten i industrien og har ført til økte forskjeller i Norge.

De sentrale lønnsoppgjørene er normdannende også for dem som ikke har tariffavtale. Men ifølge LO-sjefen trengs et politisk krafttak fra flere for å bevare den norske modellen med små forskjeller og høy tillit.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har beskrevet den norske lønnsforhandlingsmodellen med kollektive forhandlinger som et «organisert og koordinert forhandlingssystem». Denne formen for lønnsdannelse gir små lønnsforskjeller, høy sysselsetting og lav arbeidsløshet sammenliknet med systemer med desentralisert lønnsdannelse, ifølge OECD.

Det internasjonale pengefondet, IMP, har i en studie konkludert at reduksjon i andel fagorganiserte betyr dårligere forhandlingsstyrke for arbeidstakerne, noe som igjen gir større lønnsulikhet. Ifølge IMF fører mer fleksibilitet i ansettelser og oppsigelser, lavere minstelønner og svakere forhandlingsstyrke til større lønnsulikhet.

Ulikhet svekker tilliten

- Det snakkes mye om den norske modellen, om hvor viktig høy grad av tillit er og at høy grad av tillit gjør at vår arbeidsstyrke er en av de mest produktive. Tillit henger sammen med likhet, og mister vi tilliten fordi forskjellene øker, gjøre det noe med vår konkurransekraft.

Økende ulikhet er en stor politisk utfordring. Vi i LO må gjøre vårt få flere til å organisere seg. Arbeidsgiverne og politikken må bidra til å bygge opp under det seriøse arbeidslivet Vi trenger politikk som motvirker markedskreftene, som bekjemper sosial dumping og underbygger de seriøse bedriftene. Det handler også om skattesystemet, om formuesskatt og avgiftsøkninger som gis flatt og om en rekke usosiale kutt. Regjeringen fører en politikk som forsterker forskjellene, sier Gabrielsen.

LO mener regjeringen i sin forskjellsmelding for ensidig forklarer økende ulikhet med innvandring.

- Det vil alltid være en viss arbeidsinnvandring. Men de som kommer til Norge for å jobbe, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Her er det viktig med tiltak mot sosial dumping, sier Gabrielsen.