Dårligst likt av alle

Antall velgere som liker KrF har falt dramatisk. Regjeringspartiet taper på alle fronter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette går fram av en omfattende norsk verdiundersøkelse som ikke har vært publisert i pressen tidligere.

Velgernes oppfatning av partiets egenskaper har utviklet seg i sterkt negativ retning, viser undersøkelsen. Også partiets troverdighet i viktige politiske saker er kraftig svekket.

Slitasje

Partiledelsen i KrF og statsminister Kjell Magne Bondevik forsøker etter beste evne å dempe og bortforklare at KrF har store problemer.

Men den store norske verdi- og holdningsundersøkelsen Norsk Monitor forteller noe helt annet.

Annethvert år siden 1985 har undersøkelsen målt det norske folks grunnholdninger til bl.a. forbruk, atferd, sentrale samfunnsspørsmål og politiske partier.

Siden KrF sto på toppen av en popularitetsbølge ved årsskiftet 1997/1998, etter det beste stortingsvalget i partiets historie, og med Kjell Magne Bondevik som populær statsminister for den KrF-dominerte sentrumsregjeringen, har det gått bare en vei: Nedover.

Regjeringsslitasjen er påfallende: Oppslutningen om partiet falt markant i perioden med Bondeviks første regjering, flatet ut mens Stoltenberg regjerte, for så å falle enda brattere under Bondevik II-regjeringen.

Taper tillit

Den ferskeste Monitor-målingen ble gjort de tre siste månedene i 2003 og resultatene forelå i mars i år, men har ikke vært publisert i pressen før nå.

Målingen viser et parti som taper på alle fronter, og forklarer hvorfor velgerne snur KrF ryggen.

-  Partiet taper tillit i de viktigste politiske sakene. Folk forbinder KrF med saker som ikke er viktige for dem og partiet har mistet hegemoniet i KrF-saker som barnefamilienes økonomi, eldreomsorg og sykehus- og helsevesen, sier direktør Erik Dalen i MMI, som gjennomfører Monitormålingene. 4000 personer fra 15 år og oppover i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, blir intervjuet.

Målingene bygger med andre ord på et tallmateriale som er fire ganger så stort som grunnlaget for det månedlige politiske barometer.

Dårlig likt

I Norsk Monitors måling fra høsten 1997 svarer 65 prosent av de spurte at de liker KrF «meget godt» eller «nokså godt». Av de andre partiene var det bare Ap som oppnådde en så positiv sympati. Nå derimot, i målingen fra høsten 2003, er det bare 19 prosent som liker KrF «nokså godt» eller «meget godt». Bare Rød Valgallianse (RV) er dårligere likt.

I den andre enden av skalaen går det fram at 35 prosent «liker» KrF «nokså dårlig» eller «meget dårlig» i 1997. Denne mangelen på sympati har økt til 80 prosent i 2003.

Strid og krangel

Velgernes oppfatning av KrFs egenskaper må også være nedslående lesning for partitoppene.

I dag er det vesentlig færre som mener at positivt ladede utsagn passer som beskrivelse på partiet. Antallet som forbinder KrF med negative utsagn har økt kraftig.

I 1997 svarte 55 prosent at betegnelsen «har dyktige ledere» passer på KrF. Ingen andre partier scoret så høyt på det spørsmålet. I 2003 er det bare åtte prosent som mener dette.

I 1997 mente bare to prosent at KrF har «mye indre strid og krangel». I 2003 mente 48 prosent at «mye indre strid og krangel» passer på KrF. Bare Frp blir oppfattet som verre i så måte.

Svekket profil

I 1997 mente 52 prosent at uttrykket «tar seg av de som har det vanskelig» passet på KrF. I 2003 er det bare 19 prosent som mener det om KrF.

Hegemoniet som politikkens barmhjertige samaritan er overtatt av SV.

KrFs partiprofil i forhold til folks syn på hva som er de viktigste sakene og hvilke partier som er dyktigste til å løse dem, er også betydelig svekket.

Spørsmål om dette ble første gang stilt i 2001. Målingen viste at KrF med en score på 56 prosent var partiet med størst tillit og troverdighet når det gjelder å bedre barnefamilienes økonomi. KrF ble også sett på som det dyktigste partiet når det gjelder å styrke etikk og moral i samfunnet. Partiet hadde dessuten nest høyest score av alle partier når det gjaldt å styrke eldreomsorgen og hadde forholdsvis høy tillit i arbeidet for å styrke sykehus- og helsevesenet.

I 2003 har partiet bare én 1. plass igjen: Styrking av etikk og moral.

Svekkelsen er sterkest - hele 20 prosentpoeng - i folks syn på partiets evne til å bedre barnefamilienes økonomi. Men også på de andre områdene er det kraftig tilbakegang over hele fjøla.

SLITER TUNGT: Statsminister Kjell Magne Bondevik og partileder Dagfinn Høybråten sliter med å tiltrekke seg velgere.