Datakaos etter studentprotest

I løpet av de siste tre dagene har norske studenter sendt over 163000 elektroniske brev i protest mot den høye studielånsrenta. Brevene til flere norske politikere har skapt kaos på statens datanett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AKSJON: Fra rommet sitt i Levanger har en overrasket initiativtager klart å mobilisere norske studenter til å sende protestbrev mot studielåndsrenta.

I løpet av en time i går kveld strømmet det inn 1500 e-post. Etter at aksjonen startet 1. desember har norske studenter i inn og utland snart sendt 200000 elektroniske protestbrev mot den høye studielånsrenta som trolig vil øke til 9% til sommeren.

Den elektroniske posten har gjort at Statens forvaltningstjeneste har søkt hjelp hos Telenor for å stoppe all post fra aksjonens adresse.

Puljevis

- Dette er en form for sensur vi mener er svært alvorlig. Hadde vi sendt vanlige brev, kunne de ikke akkurat ha kastet brevene selv om postkassa var full, sier Trygve Pløhn (31) fra Levanger. Han er en av 12 initiativtakere til protestaksjonen. Aksjonsgruppen lagrer nå alle brevene, og sender dem puljevis for å lette på trykket.

Øverst på lista over politikere som har blitt bombardert med elektroniske brev, står statsminister Kjell Magne Bondevik. Budskapet er at Statens lånekasse for utdanning må gi anledning til å binde renta som nå styres etter den gjeldende markedsrenta.

- Dette har tatt helt av. Det er tydelig at dette er noe som engasjerer norske studenter og tidligere studenter, sier Trygve Pløhn.

- Det er helt uhørt at vi skal bli straffet for å ta en utdannelse. Da Stortinget vedtok at studielånsrenta skulle reguleres etter markedsrenta, var det en forutsetning at vi kunne binde den, hevder Pløhn.