Datakrasj i ti statlige etater

Store datainvesteringer skulle gjøre offentlig sektor kjappere og mer brukervennlig. I stedet har staten spyttet ut over 1,5 milliarder kroner på feilslåtte datainvesteringer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aetats datafiasko føyer seg inn en lang rekke av feilslåtte statlige datainvesteringer. De siste årene har staten brukt 1567,4 millioner på dataprosjekter som seinere er blitt slaktet. I tillegg står nå 675 millioner i Aetat i fare. Her er fadeselista:

Skolefiasko

Winix-prosjektet kostet staten nær 100 millioner kroner. Prosjektet ble iverksatt av Kultur-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1984 og skulle innføre informasjonsteknologi i skolen. Det statseide aksjeselskapet Winix A/S ble opprettet, men endte som et gedigent pengesluk med store budsjettoverskridelser og utviklingskostnader.

Trygdefiasko

Veifiasko

Krøsus er navnet på Statens vegvesens nye økonomiske styringssystem. Kostnadene til utvikling og investeringer i utstyr for prosjektet, er anslått til 152,2 millioner kroner. Krøsus skulle vært i bruk fra 1. januar 1994, men kom i gang fire måneder seinere. Det er så tungrodd at det kan ta over 20 timer å få utskrift av en enkel rapport. Riksrevisjonen kritiserte mangel på økonomisk styring, og veivesenet innrømmet at investeringen har slått feil. I 1996 ble det brukt 40 millioner kroner på forbedringer.

Politifiasko

I forbindelse med OL på Lillehammer ble det investert 150 millioner i et datasystem politiet fikk liten nytte av. Tre nye datasystemer ble utviklet til politiets datastyrke, men ingen av dem ble benyttet som planlagt etter OL.

Forsvarsfiasko

550 millioner kroner ble sist på 90-tallet brukt på et prosjekt som skulle bedre kommunikasjonen mellom Hæren og Heimevernet. Det var en overskridelse på 375 millioner kroner. Riksrevisjonen ga prosjektet strykkarakter og mente prosjektet ikke førte til bedre kommunikasjon.

Forskningsfiasko

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) hadde ansvaret for utviklingen av et dataprogram for økonomisk planlegging. Prosjektet fikk et underskudd på 6,1 millioner fra 1989 til 1996. De ansatte jobbet ulovlige mengder overtid, og det endte med at SIFO-modellen ble solgt til hovedkonkurrenten for 400000 i april 1997. Saken ble gransket av Riksrevisjonen og Arbeidstilsynet.

Eldrefiasko

Fra 1990 arbeidet Sosial- og helsedepartementet med å lage et nytt datasystem for å få bedre oversikt over eldrebølgen. Det kostet 8,6 millioner kroner. I 1997 hadde bare 51 av 500 kommuner fått systemet i drift. Erfaringene med Gerix-prosjektet var så dårlige at hele systemet sto i fare for å bli lagt ned eller skiftet ut.

Samferdselsfiasko

I 1996 bevilget bystyret i Oslo 7,5 millioner til utvikling av et trafikkplanleggingssystem på data. Systemet skulle effektivisere formidling av samferdselsetatens TT-tjeneste. I 1998 sto midlene fortsatt ubrukt, og bestillingene ble sortert manuelt.

Luftfiasko

Luftfartsverket gikk på en budsjettsprekk på nær 150 millioner ved innføring av nye datasystemer som startet i 1998. Den feilslåtte investeringen førte blant annet til at økonomidirektøren måtte gå. Det ble vanskelig å koble det nye systemet opp mot de eksisterende. Deler av systemet måtte seinere erstattes. Totalkostnad: nær 180 millioner.

Togfiasko

NSB innførte et nytt datasystem for fakturering i 1995. Testing på forhånd viste store svakheter, men systemet ble innført. Ved utgangen av 1995 hadde prosjektet kostet 63 millioner kroner, og ført til forsinkelser og økte driftsutgifter.