ÅPNER FOR ENDRINGER: Erna Solberg vil fortsatt ha en datalagringslov, men åpner for å myke opp tidligere vedtak. Frp sier at masseovervåking ikke blir aktuelt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
ÅPNER FOR ENDRINGER: Erna Solberg vil fortsatt ha en datalagringslov, men åpner for å myke opp tidligere vedtak. Frp sier at masseovervåking ikke blir aktuelt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.Vis mer

Datakrigen fortsetter

Statsminister Erna Solberg (H) vil ha norsk datalagringslov og Hadia Tajik (Ap) er med. Men Frp krever massive endringer for å gi sin tilslutning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsminister Erna Solberg har erklært datalagringsdirektivet for dødt, men vil fortsatt ha en norsk datalagringslov. Hun åpner for å lage en mindre omfattende lov enn den Arbeiderpartiet og Høyre fikk vedtatt i Stortinget i 2011.

- Det kan komme begrensninger i hvor mye som blir lagret og hva som lagres, og det kan komme en annen tidsavgrensning, sier Solberg til Dagbladet.

I loven, som skulle tre i kraft 1. juli 2015, lå det an til en masselagring av alle trafikkdata på nett og mobil. Bakgrunnen for vedtaket var EUs datalagringsdirektiv (DLD). Når det nå ikke lenger finnes noe direktiv, vil regjeringen gå gjennom loven og finne ut hvilke endringer de vil gjøre. Statsministeren vil konsultere avtalepartner Ap.

Frp steiler Men regjeringspartner Frp vil ha et ord med i laget. I går holdt Frp gruppemøte om saken. Konklusjonen fra parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik er krystallklar: Ap og Høyre må legge idéen om masseovervåking stein død.

- Frp er imot datalagringsdirektivet og har hele tiden vært imot det. Vi vil innstendig oppfordre de to partiene til å gå i seg selv og se på hvordan de kan sørge for at datalagringsdirektivet ikke blir implementert i noen form i norsk lov. Dette er en for stor inngripen i folks privatliv, sier Nesvik til Dagbladet.

Det er regjeringspartiene Frp og Høyre som må fremme en ny lov for Stortinget. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har det formelle ansvaret. Tirsdag uttrykte han seg forsiktig.

- Inntil EU eventuelt vedtar et nytt og justert direktiv, må EU- og EØS-landene selv ta stilling til hvilke lover man skal ha på dette området. Regjeringen vil nå bruke litt tid på å vurdere dommen og dens implikasjoner nøye, skrev han i en epost til Dagbladet.

STILLER KRAV: Parlamentarisk leder i Frp, Harald Tom Nesvik, nekter sine statsråder å godta masseovervåking. Foto: Nina Hansen / Dagbladet.
STILLER KRAV: Parlamentarisk leder i Frp, Harald Tom Nesvik, nekter sine statsråder å godta masseovervåking. Foto: Nina Hansen / Dagbladet. Vis mer

I går deltok han i Frp-gruppemøtet. Nesvik sier at Solvik-Olsen vil følge stortingsgruppas linje.

- Jeg er helt sikker på at våre statsråder kommer til å jobbe langs denne aksen. Vi sitter i regjering, og det kommer aldri til å bli fremmet noe nytt lovforslag om datalagring i Stortinget uten at Frp er enige, sier Nesvik.

Frp kan være med på en lov dersom den blir vesentlig annerledes enn datalagringsdirektivet til Ap og Høyre.

- Det er klart at vi trenger en del muligheter for at politiet kan lagre informasjon knytt til avdekking av grov kriminalitet. Men det er milevis fra det og til å lagre alt av eposter, smser og telefonsamtaler. Vi kommer til å kjempe for personvernet når et eventuelt nytt lovverk skal på plass, sier Nesvik.

Kan bli med på lov Justispolitiker Hadia Tajik (Ap) sier at Ap ser behovet for nasjonale reguleringer.

- Det er viktig at vi velger løsninger som både ivaretar hensynet til enkeltmenneskers personvern og nødvendigheten av å bekjempe alvorlig kriminalitet, sier hun, og vil komme tilbake til hvilken innretning hun mener reguleringene bør ha.

I mars 2011, rett før Ap inngikk forliket med Høyre, kom DLD-motstanderne KrF, Venstre, Frp, SV og Sp med et tilbud til Høyre. De ba Høyre om å bli med på å lage et nasjonalt regelverk for datalagring i stedet for EU-direktivet. Høyre avslo.

TAUS: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet.
TAUS: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet. Vis mer

Disse partiene sier til Dagbladet at de kan bli med på å diskutere en ny lov, så lenge masseovervåking utgår.

- Vi går ikke inn på en avtale som svekker personvernet nevneverdig, sier Trine Skei Grande.
- Det å være med på et lovverk som sikrer politiet mulighet til å lagre data ved mistanke om grov kriminalitet, er noe annet enn et generelt datalagringsdirektiv som snur prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
- Når direktivet nå er lagt bort, er det naturlig at regjeringen kommer med en sak til Stortinget. Om Solberg vil ha samtaler med Stortinget før det, er vi positive til det. Senterpartiet ønsker ikke en masseovervåking av norske borgeres kommunikasjon, sier Sp´s Geir Pollestad.
- Vår holdning er at vi ikke trenger en nasjonal lov. Men hvis regjeringen ønsker å snakke med oss, er vi åpne for det. Da må de nullstille prosessen og temaet må være styrket personvern, sier SVs Audun Lysbakken.

Ketil Solvik-Olsen besvarte ikke Dagbladets spørsmål i går.

BLIR KONSULTERT: DLD-avtalen ble inngått mellom Høyre og Ap. Frp ber dem «gå i seg selv». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
BLIR KONSULTERT: DLD-avtalen ble inngått mellom Høyre og Ap. Frp ber dem «gå i seg selv». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix. Vis mer