Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Brygger til ny datakamp:

Datalagring kan splitte regjeringen

Frp legger press på regjeringen for å få igjennom kontroversielle planer om et halvt års lagring av nordmenns IP-adresser. Unge Venstre ber morpartiet stoppe saken.

GJELDER ALLE: Hvis Frp's forslag blir vedtatt politikk, vil alle få sine IP-adresser lagret av internettleverandørene, uavhengig av om de har gjort noe galt, i seks måneder. Det omtales som avgjørende i kampen mot nettovergrep mot barn. Bildet er fra politiets operasjon Dark Room. Foto: Simen Sunfjord Otterlei / NRK
GJELDER ALLE: Hvis Frp's forslag blir vedtatt politikk, vil alle få sine IP-adresser lagret av internettleverandørene, uavhengig av om de har gjort noe galt, i seks måneder. Det omtales som avgjørende i kampen mot nettovergrep mot barn. Bildet er fra politiets operasjon Dark Room. Foto: Simen Sunfjord Otterlei / NRK Vis mer

Frp varslet bare kort tid etter sin regjeringsexit at de ønsket en ny kurs i justispolitikken, som de har styrt i seks år.

Nå utfordrer de regjeringen på å sørge for økt lagring av nordmenns IP-adresser.

Frp vil at internettleverandører skal få plikt til å lagre disse i seks måneder.

I dag er grensa 21 dager.

- Da jeg var justisminister, satte jeg i gang et arbeid i departementet for å finne ut hvordan dette kunne gjøres rent praktisk. Det arbeidet forventer jeg at nå er ferdig, og at Monica Mæland (H) kan fremme en lovproposisjon som Stortinget kan vedta ganske raskt, sier Per-Willy Amundsen (Frp).

Frps justispolitiske talsperson på Stortinget, som altså var justisminister for drøyt to år siden, viser til at flere europeiske land har friere regler enn Norge på området.

Derfor er informasjon om IP-adresser til nordmenn ofte tapt når politikolleger i andre land tar kontakt.

Ifølge Kripos ble hvert fjerde tips om nettovergrep i 2019 forkastet som følge av manglende lagringsplikt for IP-adresser, skrev Aftenposten tidligere i februar.

- Dette er avgjørende viktig for å stoppe overgrep mot barn, mener Amundsen.

- Et slikt forslag vil bety at alle IP-adresser, til helt vanlige folk, blir lagret i seks måneder?

- Det vil gjelde alle brukere, men politiet må ha skjellig grunn til mistanke for å få ut den dataen. Det betyr i praksis bare at det blir liggende på servereren til internettleverandøren. Ingen andre skal få tilgang på det, sier han.

- Vil vite om Venstre sperrer

Han kjempet selv for, og fikk sitt eget parti til å støtte, en slik lovendring på partiets landsmøte i 2017.

Nå vil han få med seg regjeringspartiene på å kjøre saken i mål - og har stilt skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H).

- Jeg mener arbeidet som er gjort til nå, er tilstrekkelig til at dette bare kan gjennomføres. Jeg ønsker i alle fall å vite hvor det er i prosessen, og om regjeringa vil gjennomføre det, eller om Venstre sitter og sperrer. Gjør de det, vil vi kanskje måtte gå til Ap og Sp i stedet, sier han.

Presset øker

Dermed øker presset på regjeringen, som allerede er i gang med å vurdere spørsmålet om lagringsplikt for IP-adresser.

Saken seiler opp som en ny, potensiell, bråkesak i regjeringen.

I et intervju med Aftenposten tidligere i februar, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland at saken «utredes», riktignok uten å angi noen tidshorisont.

- Regjeringen vil ta en beslutning hvor vi vekter hensynet til personvern opp mot samfunnets behov for trygghet, sa Mæland til avisa da.

Granavolden-plattformen sier ikke noe konkret om problemstillingen, som dermed ligger an til å bli diskusjonstema mellom de ulike partiene i regjering.

Høyre stemte i utgangspunktet for seks måneders lagring av IP-adresser i forbindelse med at Datalagringsdirektivet - som senere ble opphevet - ble vedtatt av Stortinget i 2011.

Taust fra Venstre

KrF har også tidligere fremmet forslag om seks måneders lagring av Ip-adresser i Stortinget.

I Venstre er det atskillig mer skepsis.

I partiprogrammet går de inn for at «at internettleverandører ikke skal tillates å overvåke kundene sine», og at det skal stilles «meget strenge krav» til lagring av elektronisk innhentet informasjon.

Da saken ble tema på Frp-landsmøtet i 2017, gikk Venstres Sveinung Rotevatn - nå statsråd - ut og advarte Frp mot å gå inn for økt datalagring. Da satt ikke Venstre i regjering. Det gjør de nå.

Spår reaksjoner

KRITISK: Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, mener det er så få partier som taler personvernets sak i en tid hvor utviklingen går i motsatt retning på flere områder. Det bør regjeringen gjøre i spørsmålet om seks måneder Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KRITISK: Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, mener det er så få partier som taler personvernets sak i en tid hvor utviklingen går i motsatt retning på flere områder. Det bør regjeringen gjøre i spørsmålet om seks måneder Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Unge Venstre-leder Sondre Hansmark spår at mange i partiet vil reagere hvis regjeringen legger fram et forslag om økt lagringstid for IP-adresser lik det Frp tar til orde for.

- Det er kanskje ikke noen «bryte-med-regjeringen-sak», men jeg tror det er ganske mange som vil reagere ganske sterkt, slik det også var ved datalagringsdirektivet og diskusjonene om digitalt grenseforsvar, sier Hansmark, som også er i partiets sentralstyre.

Han mener Venstre bør prøve å bruke sin makt til å stoppe regjeringen fra å legge fram sak for Stortinget - og at alle utvidelser i retning av økt lagring av IP-adresser er noe partiet bør prøve å stoppe.

- Jeg håper at de enten stopper dette eller tar dissens, for politikken er viktig nok til at man - hvis man ikke får stoppet det - må vise utad at dette faktisk betyr noe, sier han.

- Vet at Venstre er skeptiske

KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, omtaler seks måneders lagring av IP-adresser, som han selv foreslo i 2017, som et «godt og nødvendig grep».

- Vi vet at Venstre er skeptiske til dette, så personvernhensynet må selvsagt ivaretas på en god måte, men jeg tror det kan gå an å komme fram til en løsning alle er enige om, sier Grøvan til Dagbladet.

Han sier han har forstått det som at regjeringen gjør en en vurdering av saksgangen videre «i disse tider».

- Jeg har troa på at det det kommer en proposisjon fra regjeringen, men akkurat hvordan den blir seende ut er for tidlig å si. Jeg vet i alle fall at det er en sak som er prioritert fra regjeringens side å finne en løsning på, sier han.

- KrF kommer ikke til å støtte et forslag fra Frp når vi vet at regjeringen jobber med saken, sier han.

Forlengelse av DLD-bråk

Dagbladet har spurt om en kommentar fra flere politikere i Venstres stortingsgruppe, inkludert nestleder Ola Elvestuen, uten å få svar. Kommunikasjonrådgiver Karl Arthur Giverholt opplyser at ingen i partiet har anledning til å kommentere de nærmeste dagene.

Etter det Dagbladet forstår, skal det ikke være motstand fra Venstre som er grunnen til at saken er blitt liggende etter at Amundsen startet utredning i 2017 - men snarere at departementet ikke har prioritert arbeidet like høyt under senere Frp-justisministre.

Diskusjonen om IP-adresser og lagring, skjer etter skrotingen av det såkalte Datalagringsdirektivet, som splittet det politiske Norge for nesten ti år siden.

Da Stortinget, etter mye om og men, vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i 2011, ble internett- og teletilbydere pålagt å lagre IP-adresser og annen data i seks måneder.

Direktivet ble seinere opphevet fordi det av flere domstoler ble ansett å gå for langt i å pålegge lagring av sensitiv informasjon.

Som en konsekvens av dette har ikke lagringsplikten for IP-adresser trådt i kraft, og i fravær av ny lovregulering er det derfor den gamle fristen på 21 dager som gjelder.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!