Datatilsynet kritisk til narreovervåking

Registrerer ikke noe som helst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Datatilsynet er kritisk til utplassering av narrekameraer som gir inntrykk av at de overvåker, men ikke registrerer noe som helst.

Narrekameraer er utplassert i flere boligområder. De er også tatt i bruk av profesjonelle aktører, både utendørs og innendørs, opplyser Datatilsynet i sin siste årsrapport.

Og selv om disse narrekameraene kanskje kan få enkelte til å oppføre seg sømmeligere enn de ellers ville gjort om de ikke følte seg bevoktet, liker ikke Datatilsynet at de plasseres ut.

Men tilsynet har ikke myndighet til å gjøre noe effektivt med saken.

- Det er kanskje en godt bevart hemmelighet. Men narrekameraer (dummykameraer. red.anm.) ligger utenfor Datatilsynets myndighetsområde. Vi kan gi sterke henstillinger, men kan ikke kreve at narrekameraer ikke blir installert, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet til NTB

Ekte følelse

I rapporten påpeker tilsynet at selv om «overvåkingen ikke er reell, vil følelsen av å være overvåket være ekte».

I verste fall kan et ubrukelig plastkamera gripe kraftig inn i menneskers opplevelse av egen hverdag. Det være seg fordi man er forledet til å tro at naboen overvåker det man gjør hjemme, eller at arbeidsplassen er nærmest totalovervåket, påpeker Datatilsynet.

Truer prinsipper

Tilsynet mener narrekameraer truer sentrale personvernprinsipper, selv om disse kameraene verken produserer personopplysninger som kan samles inn, lagres eller gjøres tilgjengelige.

- Ryddig og sannferdig informasjon er bærende elementer i personvernregelverket, påpeker tilsynet, som poengterer at borgerne er avhengige av å kunne ha tillit til hva de blir presentert for.

Usannheter og tilbakeholdelse av informasjon svekker tilliten, bemerker Datatilsynet.

Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen sier det er synd at Datatilsynet ikke kan gjøre noe med saken:

- Publikum gis jo inntrykk av at det dreier seg om operative systemer. De forventer at reglene blir fulgt når det gjelder varsling og tilsyn bare for å oppdage at ingenting er varslet eller «på stell», sier Aanensen.

Må stilles spørsmål

Tilsynet kommenterer ikke at narrekameraene kan være kostnadseffektive for overvåker, men bemerker at det ikke er noe godt forsvar for disse narrekamerane at de «bare» gir folk en følelse av å være overvåket, og at noen derfor kan tro at de skåner den enkelte mer enn virkelig overvåking vil gjøre:

- Datatilsynet ser store problemer med en slik tilnærming. Det må stilles spørsmål ved om samfunnet er tjent med at borgernes handlinger blir forsøkt manipulert, eller for den saks skyld «forbedret», gjennom tilsynelatende overvåking, skriver Datatilsynet.

Advarer

I rapporten tar tilsynet også for seg utbredelsen av styrbare overvåkingskameraer med zoomfunksjon. Dette utstyret gir mulighet for en langt mer oppsøkende og nærgående overvåking enn faste kameravinkler og oversiktsbilder evner.

- Dette fører med seg en betydelig større personvernulempe, påpeker Datatilsynet, og legger til at denne typen kameraovervåking ikke bør alminneliggjøres.

(NTB)