Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix
Foto: Fredrik Varfjell / ScanpixVis mer

Datatilsynet slakter lovforslag mot soloterror

- Innebærer kriminalisering av borgernes tanker og gjør det fritt fram for overvåking.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag denne uken går høringsfristen ut for lovforslagene som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener er nødvendige for å stanse soloterrorister som Anders Behring Breivik i fremtiden.

Forslagene vil kriminalisere forberedelser til terrorhandlinger og i betydelig grad øke PSTs muligheter til å overvåke personer de mistenker for å planlegge terrorangrep alene.

Høringsuttalelsen fra Justisdepartementet er basert på innspill fra PST, som mener de ikke har gode nok muligheter til å avverge terror begått av enkeltpersoner innenfor dagens lovverk.

Straffbart med gummihansker PSTs ønskede lovendringer avviker vesentlig fra dagens lovverk. Mens det i dag ikke er straffbart å forberede en terrorhandling, ønsker PST helt nye bestemmelser i straffeloven for å kriminalisere spesielle forberedelseshandlinger til terror.

Lovforslagene innebærer blant annet en generell bestemmelse som rammer planlegging av terror selv om man ikke er «i forbund» med andre, slik loven krever i dag. En som planlegger terror alene vil altså kunne rammes.

Det skal også bli straffbart å få trening og instruksjon som kan brukes til terrorangrep, bare det å befinne seg på et sted hvor det gis slik trening, vil PST gjøre straffbart. Det ønsker også at det skal bli forbudt å skaffe gjenstander og informasjon som kan bli brukt til terror.

PST understreker at gjenstander som bestemmelsen vil ramme, isolert sett kan være hverdagslig ting som inngår i en vanlig husholdning, som gummihansker, biler, overaller, gassylindere og avbitertenger. Det vil derfor være avgjørende å kunne bevise at personen har planlagt å bruke gjenstandene i terrorhandlinger.

Tankepoliti Datatilsynet er blant høringsinstansene som reagerer skarpt på forslagene.

- Departementet er her farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker, advarer direktør i tilsynet, sier Bjørn Erik Thon til NTB.

Han er svært kritisk til høringsuttalelsen fra departementet, som han kaller en ukritisk videreformidling av PSTs synspunkter og påstander.

- Forslagene fra PST kan stride mot menneskerettighetene, og da hadde vi forventet langt grundigere vurderinger enn departementet har gjort her. Vi har valgt å avstå fra å kommentere hvert enkelt forslag, fordi vi mener dette ikke er godt nok utredet, sier Thon.

Han er spesielt kritisk til at departementet selv fastslår at enkelte av forslagene vil gjøre at loven ikke blir forutberegnelig.

- Det betyr at man ikke vet hva som er straffbart eller ikke. Gummihansker kan være straffbart, men trenger ikke å være der. At man ikke lenger kan sette seg inn i hva som er lovlig eller ikke, vil svekke folks rettssikkerhet dramatisk, og det bryter med et helt sentralt prinsipp i jussen, påpeker Thon.

Overvåkingssamfunn PST ber også om lovendringer for å kunne bruke tvangsmidler i langt større grad enn i dag. Det gjelder romavlytting, teknisk sporing, skjult fjernsynsovervåking og kommunikasjonskontroll mot personer som mistenkes for å planlegge terror alene. Etaten vil også utvide PST-sjefens rett til å beslutte bruk av tvangsmidler i hastesaker.

Leder i Organisasjonen mot politisk overvåking (OPO), advokat Geir Hovland, mener forslagene svekker borgernes rettssikkerhet i betydelig grad.

- Blir dette innført, så blir terskelen for hva som er straffbare handlinger så lav at det nærmest blir fritt fram for å overvåke enkeltpersoner. Dette føyer seg inn i en utvikling over tid som er svært betenkelig, og som har fått en ny omdreining i Norge etter 22. juli, sier Hovland.

Verken Hovland eller Bjørn Erik Thon mener PST har godtgjort at 22. juli eller andre soloterrorangrep de siste årene kunne ha vært avverget dersom disse lovbestemmelsene hadde eksistert.
(NTB)