«Datteren din ligger i kjelleren på et rødt hus, sterkt neddopet og med lav puls.»

Denne meldingen fikk Tina Jørgensens mor fra en angivelig synsk person. Problemet var bare at «synet» var feil - og at Torunn Austdal Rasmussen fortsatt har mareritt om det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I alle store forsvinningssaker dukker det opp personer som mener å kunne «se» hvor vedkommende befinner seg. Men spådommene viser seg gang på gang å være ubrukelige.

Noen «syn» er ikke bare fri fantasi, men skaper også forferdelige bilder i hodene til de som leter etter sine kjære. De pårørende etter Tina Jørgensen i Stavanger, Benedicte Maxwell Iversen i Oslo og Jonas Fredbo i Hemsedal, mener at disse tipsene gjorde mer skade enn godt. De vil advare andre som kommer i samme situasjon.

Mens Tina Jørgensen (20) lå drept i en kum på Jæren, strømmet feilaktige tips inn fra påstått synske personer. Det er 20 måneder siden, men fortsatt har Tinas mor mareritt om dem.

- Det verste var tipset om det røde huset. Der skulle Tina ligge i kjelleren, sterkt neddopet og med lav puls, sier Torunn Austdal Rasmussen.

Brant seg fast

Familien angrer på at de hyret en privatdetektiv, som drev med utstrakt bruk av synske.

Tina-drapet

  • Tina Jørgensen (20) forsvant fra Stavanger sentrum natt til 24. september 2000 etter en mindre uoverensstemmelse med kjæresten.
  • Hun ble funnet død i en avløpskum ved Bore kirke på Jæren en drøy måned seinere, 26. oktober.

  • I fjor høst ble Tinas kjæreste pågrepet og siktet for drapet. Påtalemyndigheten vurderer nå om det skal tas ut tiltale mot ham.

- Han fortalte med sånn innlevelse at det brant seg inn i sinnet mitt. Jeg håper det bildet slipper taket en gang, sier hun til Dagbladet.

I et annet syn lå Tina i en gammel bunkers på Forus, i et tredje befant hun seg i en svart plastsekk på havets bunn. Noen hadde også sett henne i en bil med ungdommer som kjørte om bord på ei ferje. Alt viste seg å være feil.

- Jeg tror ikke på dem. Jeg tror ikke på noe overnaturlig. De som gjør det, må gjerne bruke synske for min del. Men jeg vil advare alle andre mot å gjøre sånt i en desperat situasjon. Det gir bare en unødvendig ekstrabelastning, sier Austdal Rasmussen.

Advarer

I Oslo tok det tre uker før Benedicte Maxwell Iversen ble funnet.

- I denne perioden kom det inn 70- 80 henvendelser fra folk som påsto å ha synske evner. Det påfallende var at overhodet ingenting stemte. Jo flere henvendelser vi fikk, jo mer useriøse ble de. Noen prøvde til og med å tjene penger på det, sier Sidsel Grasli, talskvinne for Benedictes familie.

- Vil du si at tipsene medførte en psykisk belastning?

- Absolutt. De fortalte mange grusomme ting, helt ned til minste groteske detalj. Jeg måtte skjerme de aller nærmeste for disse historiene, og advarer sterkt mot at folk benytter seg av slike personer, sier Grasli.

Øystein Bøe, talsmann for Jonas Fredbos familie, er enig. Han fikk også flere oppskakende historier fra synske, før gutten ble funnet.

- Det viste seg i ettertid at ingenting av det vi fikk høre, stemte, sier Bøe.

Nekter å søke

Røde Kors Hjelpekorps har over 2000 leteaksjoner hvert år, men holder seg til tradisjonelle metoder når de organiserer søk.

- Jeg kjenner ikke til at vi har brukt synske i vårt letearbeid. Og vi har ingen planer om det heller, sier generalsekretær Jan Egeland i Røde Kors.

Det samme sier Trygve Merkesvik i firmaet Maritex på Vestlandet. Han har funnet et 20-tall savnede personer ved hjelp av miniubåt, og har bare negative erfaringer med tips fra påstått synske. Han har mange ganger opplevd at fornuftige søk ble avbrutt fordi noen hadde «sett» den savnede et annet sted. Og så viste det seg at personen likevel lå der man lette først.

- Nå stiller jeg ikke lenger opp hvis såkalt synske er involvert. Det eneste man oppnår med det, er at søket blir forlenget. Vi må bruke sunn fornuft, i stedet for alt dette synske tullet, sier Merkesvik.

Rettssak

Privatetterforsker Roald Berntsen brukte mye tid på å følge opp overnaturlige tips i Tina-saken. Det var en av årsakene til at det ble rettssak om regningen på 100000 kroner. Saken ble forlikt.

- Jeg vil advare mot å bruke privatetterforskere. Man risikerer å bli ruinert på toppen av alt det andre. Jeg håper andre slipper å gjøre de erfaringene vi gjorde, sier Torunn Austdal Rasmussen. Berntsen på sin side forsvarer sin bruk av slike personer.

- De blir et supplement til alt det andre. I Tina-saken var det noen opplysninger som var verdt å sjekke, sier han.

- Forstår du at pårørende i ettertid sliter når de får slike meldinger?

- Så klart, og det er et problem. Samtidig er det riktig av meg å fortelle hva jeg får vite, enten det kommer fra vanlige folk eller synske.

Berntsen hevder at flere tips viste seg å være i nærheten av sannheten. Noen så ei gangbru (Tina ble sannsynligvis drept under ei bru), andre en kirke (hun ble funnet ved en kirke) og så videre. Men «synene» var for vage til å hjelpe politiet.

- For oss ga ikke disse tipsene noen ting, sier etterforskningsleder Odd Tveit Jørgensen.

Aldri oppklart

Det samme sier etterforskerne i Baneheia- og Maxwell Iversen-saken. Kripos-sjef Arne Huuse advarer mot bruk av både synske og privatdetektiver, og sier at tips fra «klarsynte» som regel havner nederst i bunken.

- Har slike tips noen gang bidratt til oppklaring av en kriminalsak?

- Ikke som jeg kjenner til.

Leif A. Lier, som har flere tiårs erfaring fra politiet, er enda klarere i talen:

- Ikke en eneste gang har noen av dem vært i nærheten. Jeg forstår at desperate folk har behov for å prøve alt. Men jeg har ingen tro på det, sier Lier.