- De ba om beskyttelse

Anne Orderud Paust og Per Paust ville ha politibeskyttelse, men ifølge Pers sønn Jan nektet politiet i Oslo å beskytte familien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Pappa var helt sikker på hvem som sto bak attentatene. Jeg er forbauset over at mannen ikke er siktet. Pappa mente mannen sto bak og trakk i trådene og at hensikten var å få bort Anne og pappa, slik at de fikk tak i pengene, sier Jan Paust (31).

Per Paust var sikker på hvem som ville drepe ham og kona Anne Orderud Paust.

- Pappas siste år var fylt av angst og redsel, før han døde av kreft - tre uker etter blir Anne og foreldrene hennes myrdet.

Jan Paust har fram til nå valgt å holde en lav profil og sagt nei til samtlige henvendelser fra media. Etter å ha tenkt seg lenge og grundig om, velger han å fortelle sin historie i Dagbladet. En historie om frykt og angst, attentater og trippeldrap.

Jan er eldst av Per Pausts tre sønner og vokste opp med en far som var rikskjendis. Per Paust var pressetalsmann i Utenriksdepartementet og en sentral aktør i mediebildet.

Jan Paust er bitter. Han var lenge i politiets søkelys for å stå bak attentatene mot faren og Anne Orderud Paust.

I april 1999 fikk Per Paust kreft, tre uker seinere døde han. I pinsen samme år ble Per Pausts nye kone - Anne - henrettet sammen med sine foreldre - Marie og Kristian Magnus Orderud - på Orderud gård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Attentatene

- Sommeren 1998 ringte pappa og fortalte at han og Anne hadde vært utsatt for et attentat. Han var livredd, samtidig forsøkte han å spille, slik at ikke vi - sønnene hans - skulle bli engstelige, sier Jan Paust.

Umiddelbart etter det første attentatet, hvor dynamitt ble festet under bilen til Anne Orderud Paust, reiste den tidligere pressetalsmannen i UD og kona (forsvarsministerens personlige sekretær) til Risør. Der gikk de i dekning.

Noen uker seinere ble Jan Paust vekket grytidlig en morgen.

- Pappa ringte fra politihuset. De hadde vært utsatt for et nytt attentat. Noen hadde forsøkt å lage en gasseksplosjon og brenne ned leiligheten deres i Gabels gate, sier Jan Paust.

Etter det andre attentatet fikk Anne Orderud Paust og Per Paust politibeskyttelse.

- Første natta bodde de hos en venninne på Frogner. Deretter gjemte de seg noen uker på en av Forsvarets hytter. Før de reiste til New York, hvor de var i fire måneder.

Jan Paust besøkte faren og Anne i New York, et besøk han aldri kommer til å glemme.

- De var tydelig preget av attentatene.

Ifølge Jan Paust fikk aldri Anne Orderud Paust og Per Paust politibeskyttelse da de kom hjem til Norge på nyåret i 1999, etter oppholdet i New York.

Sykdommen

Per Pausts siste år ble et liv i angst. Etter et år med angst og to attentater, fikk han diagnosen kreft.

- I april fikk pappa sjokkbeskjeden. Tre uker seinere døde han - 6. mai 1999. Begravelsen var 14. mai. Det siste året levde han i frykt. Tydelig preget av redsel, sier Jan Paust.

Pinsen i fjor - bare to uker etter Per Pausts begravelse - blir Anne Orderud Paust og foreldrene hennes, Marie (84) og Kristian Magnus (81), likvidert.

- Mamma ringte meg. Jeg fikk sjokk. Det første jeg spurte henne om var: «Hvor er brødrene mine?» Jeg var redd for at nå kom de for å drepe oss også, sier Jan Paust.

- Det var et sjokk for meg at foreldrene til Anne ble drept. At hun skulle tas av dage, hadde jo ligget i kortene.

Jan Paust reiste hjem til moren på Røa, hvor han møtte brødrene sine, etter at han hadde fått beskjed om trippeldrapet.

- Vi var helt fortvilet og ringte politiet og ba om hjelp og beskyttelse. Først fikk vi ikke svar. Etter den femte telefonen fikk vi beskjed om at politiet skulle sende en patruljebil forbi huset vårt, sier Jan Paust mens han rister iltert på hodet.

Jan Paust har ingen tillit til Oslos tidligere politimester, Ingelin Killengreen. Han holder henne personlig ansvarlig for at Anne Orderud Paust og hennes foreldre ble drept.

- Da pappa og Anne kom hjem fra New York, fikk de ingen oppfølging av politiet. De ville ha beskyttelse, og var redde for hva som kunne komme til skje, sier Jan Paust.

Like etter at ekteparet Paust hadde kommet hjem, dukket plutselig politiet opp hjemme hos ekteparet i Gabels gate.

- Pappa fikk beskjed om at politiet trengte overvåkingsutstyret til andre oppdrag. Derfor ble kameraer demontert. Pappa var fortvilet og fryktet nye attentater. Pappa sa til meg at han var fryktelig skuffet over politiet og at han syntes det var ille hvordan de oppførte seg, sier Jan Paust.

Per Pausts eldste sønn blir svart i øynene når han tenker på politiet.

- Etter drapene gikk politimesteren i Oslo ut på TV og sa at politiet hadde kommet til enighet med Per Paust og Anne Orderud Paust om at de ikke trengte politibeskyttelse. Det er for meg det verste. Det er blank løgn, sier Jan Paust.

- Killengreen forsøker å vaske hendene sine ved å vise til dem som er døde og ikke kan svare henne. Jeg vet sannheten. Pappa fortalte om de utallige telefonene til politiet, og hvordan det var aldri å få svar av politiet. Både pappa og Anne ville ha politibeskyttelse. Politimesteren kom med ren løgn, det kommer jeg aldri til å tilgi eller å glemme. Killengreen har påført vår familie en smerte hun ikke aner konsekvensene av, sier Jan Paust.

- Hva mener du med det?

- Akkurat det jeg sier. Vi vet at det politiet sier er ren løgn. Pappa og Anne ville ha politibeskyttelse. Pappa døde av kreft, og bare noen uker seinere ble Anne myrdet. Hadde politiet gjort jobben sin, hadde trippeldrapet aldri skjedd, sier Jan Paust.

- Snakket du noen gang med faren din om hvem han trodde sto bak attentatene?

- Flere ganger. Far var overbevist om hvem som sto bak. Han fikk først ikke lov av Anne til å fortelle politiet hva han trodde, sier Jan Paust.

- Ikke lov?

- Pokker heller! Husk dette dreier seg om familie. Pappa var sikker på at dette dreide seg om Annes familie og gården på Sørum.

Pappa sa flere ganger til politiet at de måtte sjekke en mann med tilknytning til gården. Og at løsningen på attentatene ville de finne hos ham, sier Jan Paust.

Sikker

Han legger heller ikke skjul på at han personlig er sikker på at politiet har siktet de rette for trippeldrapet - Annes bror Per Orderud, svigerinnen Veronica Orderud, Veronicas søster Kristin Kirkemo og hennes ekskjæreste Lars Grønnerød.

- Det eneste som forbauser meg er at mannen pappa pekte ut, ikke er siktet. Pappa var helt sikker på at han sto bak og trakk i trådene, sier Jan Paust.

- Hva trodde Anne?

- Jeg snakket aldri med henne om det.

Lange avhør

Etter det andre attentatet var Jan Paust lenge i politiets søkelys. Han følte seg mistenkt.

- De anklaget meg for å ville drepe pappa. Fy faen, hvor sint jeg ble. En gang gikk jeg amok på kontoret til en politimann. Jeg skjelte ham ut og kastet stolen på kontoret etter ham, sier Jan Paust. Etter trippeldrapet ble han tatt inn til nye avhør av politiet.

- Politimennene forsøkte å late som om de var kompisene mine. De ville vite hvor jeg hadde vært og om jeg hadde alibi for drapet. Flere ganger avhørte de meg. Avhørene kom like etter at jeg hadde mistet faren min. De sa det aldri rett ut, men det virket som om de trodde jeg hadde drept Anne og foreldrene hennes fordi pappa hadde dødd av kreft. Etter at advokat John Christian Elden kom på banen, endret politiet sin holdning. Da ble det slutt på anklagene, sier Jan Paust.

TRAGEDIE: Per Paust døde av kreft 6. mai 1999. Bare få uker seinere ble Anne Orderud Paust drept sammen med sine foreldre.
TATT AV DAGE: Marie og Kristian Magnus Orderud var Annes foreldre.