De beste sparetipsene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RISIKOFRITT:

1 SKATTETREKK: Tro det eller ei: Den beste sparerenta får du hos kemneren! Dersom jobben trekker deg for mye i skatt i løpet av året, får du 2,5 prosent skattefri rente på tilgodebeløpet. Det tilsvarer en bankrente på nesten 3,5 prosent. Ulempen er at du ikke får igjen pengene før skatteoppgjøret i juni neste år. I tillegg risikerer du at Finansdepartementet senker denne renta. 2 BYTT BANK! Ikke ta til takke med 0,02 prosent rente når du kan få over 2 prosent i sju andre banker. Kredittbanken fra Ålesund tilbyr for eksempel 2,6 prosent rente. Landkreditt Bank gir deg 2,5 prosent uten krav om minsteinnskudd. Har du 50000 kroner på konto, tjener du 930 kroner etter skatt på å bytte bank. Én telefon til din nye bank er alt du behøver. 3 BSU: De beste bankene tilbyr 3 prosent for innskudd i Boligsparing for Ungdom (BSU). I tillegg kan du trekke fra 20 prosent av sparebeløpet på skatten. Du må riktignok være under 34 år og du kan spare maks 15000 kroner i året til du har satt av totalt 100000 kroner. 4 NEDBETALE LÅN: Det gir minst 3 prosent sikker avkastning (2,2 prosent etter skatt). Skulle du angre deg seinere, er det enkelt å «låne tilbake» pengene, såframt du låner innenfor sikkerheten som banken har tatt pant i. Begynn med de dyreste lånene: kredittkortgjeld, forbrukslån og billån. Behold studielånet til slutt. 5 FASTRENTEINNSKUDD: Har du mulighet til å binde noe av sparepengene, vil du sannsynligvis få tilbud om litt høyere rente. BN Bank gir 2,25 og 2,65 prosent rente for henholdsvis 2,5 og 3,5 års bindingstid.

LAV RISIKO

6 PENGEMARKEDSFOND: Er omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere, iallfall sammenliknet med storbankenes sparekonti. Slike fond kan ha en samlet kapital på flere milliarder kroner og får derfor normalt bedre rentebetingelser enn du ville fått på egen hånd. Velg gjerne et fond med lave kostnader. 7 OBLIGASJONER: En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. En femårig statsobligasjon gir for tida rundt 3,2 prosent rente. Omsetningen av obligasjoner skjer på samme måte som for aksjer, det vil si via bankenes mekleravdelinger. 8 LIVKONTO: Den «fungerer» omtrent som bankens kapitalkonto, men sparingen skjer i et forsikringsselskap og renten avhenger av hvor dyktig selskapet er til å plassere pengene. Uansett får du en garantert årlig rente på 3 prosent brutto (rundt 2 prosent etter kostnader).

HØYERE RISIKO

9 HEDGEFOND: Et vanlig aksjefond kan bare investere i aksjer, mens et

hedgefond kan sette pengene i aksjer, opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer. I tillegg kan fondet drive short-salg (salg av aksjer man ikke eier). Likevel har mange hedgefond lavere risiko enn aksjefond. Ulempen er at du normalt ikke kan forvente like høy avkastning som i et aksjefond når markedene går oppover. I tillegg er det vanligvis høye minsteinnskudd, med mindre du sparer i en hedgefondobligasjon. 10 AIO: En aksjeindeksobligasjon «fungerer» omtrent som et aksjefond, men med bindingstid og en garanti mot tap. Avkastningen følger utviklingen i visse selskaper eller aksjeindekser. Banken lover at du får pengene tilbake når bindingsperioden er omme, uansett hvordan det går på børsen. Men du får ikke tilbake kjøpsgebyret (som ofte er høyere enn for ordinære aksjefond) og du taper renteinntekter. I tillegg er årlig avkastning normalt 1- 2 prosentpoeng lavere i snitt enn et sammenliknbart aksjefond. 11 BOLIG: Har dere snart behov for større bolig, kan det være lurt å framskynde planene, siden de fleste spår oppgang de neste to- tre åra. Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en boligmekler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såframt du har bodd i boligen i et av de siste to åra. I tillegg gir boliginvesteringer lavere formuesskatt. 12 LIVRENTE: Du slipper formuesskatt på sparebeløpet. Sparer du i en såkalt livrente med investeringsvalg (livrente link), kan du bytte fond uten kostnader og uten å utløse gevinstskatt. Alternativet er en tradisjonell livrente med avkastningsgaranti. Ulempe: Du må låse pengene i minst tolv år og spareformen har høyere kostnader enn vanlig banksparing eller aksjefond. 13 AKSJEFOND: Ordinære aksjefond har normalt lavere kostnader enn sparing gjennom livrente. Dette fordi det er billigere for bankene å administrere ordinære fondsavtaler enn pensjonsavtaler. I tillegg kan du kan ta ut pengene når som helst. Fins også fond med sikring som kombinerer rente- og aksjesparing. Avkastningen i slike fond vil normalt være lavere på sikt enn ordinære aksjefond.