VAR POSITIV: Daimler-sjef Dieter Zetsche, var en av industrilederne i Tyskland som uttalte seg mest positivt om den økte flyktningstrømmen. En ringerunde gjort av Frankfurter Allgemeine viser imidlertid at han ikke har ansatt særlig mange flyktninger ennå. Foto: Britta Pedersen/DPA/NTB Scanpix.
VAR POSITIV: Daimler-sjef Dieter Zetsche, var en av industrilederne i Tyskland som uttalte seg mest positivt om den økte flyktningstrømmen. En ringerunde gjort av Frankfurter Allgemeine viser imidlertid at han ikke har ansatt særlig mange flyktninger ennå. Foto: Britta Pedersen/DPA/NTB Scanpix.Vis mer

De ble spådd å lede Tyskland til et nytt økonomisk mirakel - ett år senere jobber bare 54 flyktninger i de 30 største selskapene

Å få flyktningene integrert i tysk arbeidsliv går tregere enn ventet. «Baksmell», skriver svensk kommentator. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da nesten en million flyktninger banket på Tysklands dør i fjor, gned mange tyske industriledere hendene sammen.

Daimler-sjef Dieter Zetsche var blant dem som mente flyktningstrømmen kunne legge grunnlaget for et nytt økonomisk mirakel i Tyskland.

Nå - ett år senere - tegner undersøkelser gjort av Frankfurter Allgemeine et mer dystert bilde av situasjonen.

Svenske Dagbladets Thomas Lundin beskriver det som en baksmell:

De 30 største børsnoterte selskapene i Tyskland har nemlig ikke mer enn 54 flyktninger ansatt - til tross over at det var over 600 000 ledige stillinger i Tyskland i juni i år.

Mangler språkkunnskaper

Ifølge det statlige arbeidsmarkedsinstituttet Bunderagentur Für Arbeit, skyldes det spesielt to ting:

Mangelen på tyske språkkunnskaper, og mangelen på formelt godkjent yrkesutdanning.

- En elektriker fra Eritrea kan godt ha reparert kabler eller radioer der nede, men han vet ikke hvordan en sikringsboks ser ut i Tyskland, forklarte Dr. Achim Dercks i bransjeorganisasjonen Deutcher Industrie und Handelskammertag til Politico tidligere i år.

Den tyske industrien sliter med prekær mangel på arbeidskraft, og behovet for flere hender, ventes å skyte i været i årene framover.

Nå tyder ting på at det vil ta lenger tid enn antatt å få flyktningene i arbeid.

Riktignok understreker Frankfurter Allgemeine det at det er opprettet 2700 praksisplasser som er øremerket flyktninger, og at 500 av disse plassene ble fylt umiddelbart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Analysen fra de tyske arbeidsmarkedsekspertene er likevel at det ikke er «morgendagens arbeidskraftutfordringer» flyktningene kan løse, men «utfordringene for i overimorgen».

De anslår at det vil ta inntil fem år før en flyktning lærer seg godt nok tysk til at han er attraktiv for arbeidslivet, skriver avisa.

Saken ble omtalt i flere tyske medier i uka som gikk.

Omtales som politisk dynamitt

Ikke uventet har det høyreradikale partiet Alternative Für Deutschland (AFD) allerede brukt nyheten for å argumentere for sitt syn om at flyktningstrømmen til Tyskland var en tabbe.

På sin offisielle facebookside kommenterer de nyhetssaken fra Frankfurter Allgemeine ved å snu Angela Merkels sitat fra i fjor høst mot henne:

NY LEDER: Frauke Petry ble valgt til ny leder av det høyreradikale partiet AFD i vår. Her snakker hun til partimedlemmer i Brandenburg 9.juli i år. Foto:   Klaus-Dietmar Gabbert/Dpa/NTB Scanpix. 
NY LEDER: Frauke Petry ble valgt til ny leder av det høyreradikale partiet AFD i vår. Her snakker hun til partimedlemmer i Brandenburg 9.juli i år. Foto:   Klaus-Dietmar Gabbert/Dpa/NTB Scanpix.  Vis mer

Da sa den tyske forbundskansleren fra Kristendemokratene (CDU) «Wir schaffen das» om flyktningstrømmen til Tyskland: «Dette klarer vi».

«Klarer vi dette? Åpenbart ikke. Tid for endring. Tid for AFD!», skriver partiet nå.

Lundin i Expressen beskriver det som «politisk dynamitt» i Tyskland, hvor motstanden mot flyktninger har økt det siste året.

I en meningsmåling i januar, sa 40 prosent av innbyggerne at de mente forbundskansler Angela Merkel måtte gå av som følge av flyktningpolitikken.

Regjeringstalsmann Steffen Seibert parerer kritikken med å påpeke at den tyske økonomien omfatter langt mer enn de 30 største børsnoterte selskapene.

- Det finnes også mange eksempler på håndverksbedrifter og små og mellomstore selskap hvor integrasjon gjennom arbeid gjøres veldig aktivt med mange flyktninger, sier han til Die Welt.

Ifølge avisa er nå 300 000 av flyktningene som er kommet til Tyskland i forbindelse med flyktningkrisen arbeidsledige i juni, til tross for at den totale arbeidsledigheten i Tyskland nå er på rekordlave 5,9 prosent.

Dog er bare 131.000 av dem offisielt registrert som arbeidsledige i dag; de andre er fortsatt i asylsystemet.

Tre firedeler av disse har ingen formell yrkesopplæring, og ventes å være avhengig av hjelpetiltak.

Storavisa skriver at flyktningstrømmen ventes å slå ut på arbeidsmarkedsstatistikken til neste år.

Bare sju prosent helt uten utdanning

En undersøkelse utlendingsmyndighetene i Tyskland har gjort blant flyktningene som kom til landet i fjor, viser at bare sju prosent av flyktningene fra de ti største landene, var helt uten utdanning eller yrkeskvalifikasjoner.

17,8 prosent hadde gått høyskole eller universitet, hvorav iranere utgjorde den største gruppen høyt utdannede (35,2 prosent) og syrere den nest største (27 prosent).

Hvordan det står til med utdanningsnivået til asylsøkerne som kom til Norge i fjor, er foreløpig uvisst - men SSB-statistikk fra 2014 tyder på at syrerne som kom til Norge da hadde lavere utdanning enn folk forventet.

– Det betyr at utfordringen med å integrere denne gruppen inn i arbeidsmarkedet er større enn om de hadde hatt lenger og bedre kompetanse, sa arbeidslivsekspert og direktør Oddbjørn Raaum på Frisch-senteret til NRK i fjor høst.

UDI opplyser i en epost til Dagbladet at de ikke har oversikt over utdanningsnivået til flyktningene som kom i fjor - men at de oversender tall til SSB på flyktningene som bosettes i kommunene en gang i året.

Mangler kartlegging

Det er derfor vanskelig å vite om syrerne i SSB-tallene fra 2014 er representative for syrerne som kom til Norge i fjor.

I en epost til Dagbladet, opplyser direktør Stig Arne Skjerven i NOKUT at det i dag ikke finnes noen form for systematisk kartlegging av flyktningers kvalifikasjoner.

Det er litt av bakgrunnen for at regjeringens underorgan for utdanning har foreslått en helt ny metode for å godkjenne utenlandsk utdanning, kalt kvalifikasjonspass for flyktninger.

I et brev til Kunnskapsdepartementet skriver de at de tror metoden kan hjelpe til med å gjøre en systematisk kartlegging av flyktningers kvalifikasjoner fra og med påbegynt videregående utdanning.

Det er også foreslått å lage en app hvor flyktninger selv kan registrere sine kvalifikasjoner, men ifølge VG antar Kunnskapsdepartementet at en slik app vil ta omtrent et år å utvikle.

- Angrer ikke

Av 31 000 asylsøkere som kom til Norge i fjor, var omtrent en tredjedel fra Syria.

Asylankomstene til Norge har imidlertid stupt dette året. Det har de også i Tyskland.

PÅ OPPTUR: På en fersk meningsmåling gjør Angela Merkel sin beste måling siden mars. Samtidig gjør AFD sin dårligste måling siden januar. Foto:  EPA/JENS BUETTNER / NTB Scanpix. 
PÅ OPPTUR: På en fersk meningsmåling gjør Angela Merkel sin beste måling siden mars. Samtidig gjør AFD sin dårligste måling siden januar. Foto:  EPA/JENS BUETTNER / NTB Scanpix.  Vis mer

Statistikk fra det tyske utlendingsdirektoratet viser at det så langt har kommet nesten 400 000 asylsøkere til Tyskland i år, og at de tre største landene er Syria, Irak og Afghanistan.

Selv om asylsøkerne ikke umiddelbart bøter på Tysklands arbeidsmarkedsutfordringer, er det ingen krisestemning i Tyskland ennå.

På den siste meningsmålingen til gallupselskapet TNS Emnid stiger faktisk forbundskansler Angela Merkels popularitet til det høyeste siden mars, mens innvandringskritikerne i AFD gjør sin dårligste måling siden januar i år.

- Jeg angrer ikke på en eneste avgjørelse jeg har tatt siden august i fjor, sa forbundskansleren nylig i et sommerintervju med ZDF, ifølge der Spiegel.