De blir ikke trodd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Statsminister Tony Blair og president George W. Bush har denne uka markert treårs dagen for invasjonen i Irak ved å be briter og amerikanere om fornyet tillit til sine planer og visjoner for landet de ikke kan trekke sine styrker ut av uten at det bryter sammen. Men de blir ikke trodd. 70 prosent av amerikanerne tror ikke presidenten har en plan som kan lykkes, uansett hvor mange ganger han gjentar ordet «seier» i den serien av taler han nå er i gang med. Britene stolte på Tony Blair før invasjonen i Irak. Etter at han nå er tatt i løgn og det er avslørt at han inngikk en avtale om å invadere Irak lenge før FN-sporet var forsøkt og det britiske parlamentet var blitt tvunget til å støtte ham, er tilliten borte.
  •  Sist søndag holdt Blair en stor utenrikspolitisk tale som ble sendt i BBC der han hevdet at terrorbekjempelse ikke er en kamp mellom sivilisasjoner, men om sivilisasjonen. Britiske medier ofret noen minutter på korte kommentarer etterpå, før flomlyset på nytt ble rettet mot dagens Labour-skandale om rikingene som lånte Labour penger til valgkampen og ble belønnet med lordetitler og plass i Overhuset.
  •  Bush innrømmer nå at det likevel ikke går så bra i Irak og tror at amerikanske soldater fortsatt kommer til å stå i landet når han overlater Det hvite hus til sin etterfølger ved årsskiftet 08-09. Da er det gått seks år siden invasjonen. Med en pussig logikk som er egnet til å sende kalde frysninger nedover ryggen på hvem som helst, sier Bush at han tror USA kan nå sine mål om et fungerende og trygt demokrati i Irak. Ellers hadde han allerede trukket styrkene ut.
  •  Bush og Blair er på vei ut. Blair trolig fortere enn Bush som har tre år igjen av sin andre periode. Men begge er blitt det amerikanerne direkte oversatt kaller «lamme ender» som beskriver en leder som sitter i posisjon, men er blitt ute av stand til å få noe gjort.

Dokumentasjonen er overveldende for at begge førte sine folk bak lyset før invasjonen i Irak. Så hvorfor skal vi nå flokke oss bak de bannere som de heiser for å mobilisere til det ene eller andre. Det fornuftige svaret på appellene fra Bush og Blair er å vente på etterfølgerne.