De døde blir i «Estonia»

De døde blir i vraket av «Estonia». Den svenske regjeringen har besluttet at ofrene etter «Estonia»-katastrofen ikke skal hentes opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men debatten er ikke slutt med det. De mange slektningene som ville berge de omkomne, har ikke tenkt å gi seg.

Beslutningen om ikke å forsøke å hente opp ofrene var ventet og er i tråd med tilsvarende beslutninger i Finland og Estland. Den svenske regjeringen skal også ha slått fra seg tanken om å dekke «Estonia»-vraket med betong.

- Det er veldig vanskelig å ta seg inn i «Estonia». Marinen klarer det ikke i dag, sier fartøysjef Björn Mohlin.

Nytt håp

Da «Estonia» gikk ned for fire år siden, omkom 852 mennesker. Av dem var over 500 svensker.

Før jul konkluderte en spesiell utredning, den såkalte analysegruppen ledet av Røde Kors-sjefen Peter Vrn, at de omkomne burde hentes opp av vraket. Dette til tross for at det både ville være en farlig og psykisk vanskelig oppgave å utføre.

Utredningen vekket nytt håp hos de mange svenske slektningene som vil begrave sine døde i viet jord. Denne gruppen pårørende har nektet å godta vraket av «Estonia» som en gravplass. Det er en ulykkesplass, sier de, og viser til hvordan man tar hånd om omkomne fra andre ulykker.

Men for de mange som hadde godtatt «Estonia» som gravplass, var anbefalingen vanskelig å håndtere. Mange følelser ble revet opp etter analysegruppens utredning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Døren igjen

Regjeringen slo i dag døren igjen for alle som har håpet på berging av de omkomne. Regjeringens nei var klart og hadde tydelig til hensikt å gjøre slutt på all spekulasjon om berging. Men etter de første reaksjonene fra grupper av pårørende og enkeltpersoner blir det neppe ro med det første. Pårørende som ønsker sine hentet opp fra vraket, vil ikke gi seg.

Det er næringsminister Mona Sahlin som er ansvarlig for «Estonia»-vraket Hun reiste tidligere i år til Finland og Estland for å diskutere situasjonen med myndighetene der. I dag forklarte hun at de bestemte reaksjonene hun fikk i begge land bidro til den svenske beslutningen.

Tidligere har det virket som om de fleste av de 800 svenske pårørende har ønsket å hente de døde opp fra vraket. Men onsdag offentliggjorde avisen Aftonbladet resultatene av en undersøkelse avisen selv hadde gjort blant samtlige svenske pårørende. Den viste at et knapt flertall - 46 prosent - er imot å hente de døde opp, mens 43,2 prosent ønsker en berging.

Alvorlige feil

Sahlin innrømmet at regjeringen har gjort flere betydelige feil i arbeidet.

For det første burde regjeringen umiddelbart etter ulykken ha forsøkt å hente så mange som mulig av de omkomne ut av vraket. For det andre skulle man heller ikke ha forsøkt å dekke over vraket, selv i den gode hensikt å beskytte det mot plyndring og inntrenging fra utenforstående. Det avbrutte arbeidet for å dekke over vraket vil ikke bli gjenopptatt. En tredje feil regjeringen innrømmer er at den ikke var beredt til å håndtere en så omfattende katastrofe som «Estonia»-ulykken.

Flere pårørende var opprørt over at pressen var blitt informert først, og Sahlin beklaget presselekkasjene.

I tillegg til de 500 svenskene som mistet livet, omkom 280 estlendere, 22 latviere, 12 russere, ti finner og seks nordmenn. Alt i alt var det representanter for 17 land blant de omkomne.

(NTB)