De døde i mystiske branner

Disse elleve er drept i fire uoppklarte boligbranner hvor eksplosjon i skorsteinen er mulig brannårsak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ståle Harald Anderssen (44) snakker med lav stemme. Triste øyne forteller at det fremdeles er tungt å snakke om brannen som tok fra ham kona Brit (41) og døtrene Gro (12) og Mari (15).

Den fatale brannen på Tautra i Frosta kommune i Nord-Trøndelag 7. april 1998 etterlot ham uten hjem og med eneansvar for fire barn.

- Jeg våknet av at det brant. Huset var fylt med røyk. Så eksploderte vinduene, og huset ble overtent, forteller han.

Ståle Harald sov i første etasje og reddet seg ut i tide sammen med barna Even (nå 23), Eirin (nå 13), og Idun (nå 9). Kona og de eldste døtrene sov i andre etasje, og var sjanseløse.

Eldstesønnen Bjørn, som i dag er 25, var på påsketur med venner.

Anderssen vil, i likhet med andre pårørende Dagbladet har snakket med, gjerne være med og kaste lys over de mystiske dødsbrannene som har krevd elleve menneskeliv.

Dagbladet tok turen rundt i Norge, og ettergikk de fire dramatiske dødsbrannene.

Tre av husene hadde Leca-pipe produsert mellom 1969 og 1987 med innerrør i porøst Leca-materiale. Huset som brant ned i Rendalen i 1993, hadde en eldre Leca-pipe med innerrør i keramikk.

Stange 1988:

Natt til 13. januar 1988 slo tragedien ned på Vallset i Stange kommune i Hedmark. I den voldsomme boligbrannen omkom hele småbarnsfamilien Snekkersveen. Arne Kristian (34), Gudrun (27), og barna Kåre Kristian (9) og Rolf Marius (6) ble alle funnet i ruinene. Flere av brannmannskapene som kom til det brennende huset, bet seg merke i at pipa var rødglødende og sprukket helt ned. De hadde aldri sett en Leca-pipe sprekke på denne måten under en brann. Flere så blå stikkflammer fra områder rundt pipa. Og etterforskningen pekte ut nettopp pipa som mulig årsak til brannen, og blåste liv i en økende mistanke flere branneksperter allerede hadde:

Utette eller feilmonterte elementpiper kan eksplodere og starte brann i norske hjem.

Mistanken var at sot- og tjæreansamlinger i isolasjonen i slike elementskorsteiner kan forårsake eksplosjon og sprengning av skorsteinen, som igjen fører til antennelse og brann i bygningen.

Året før, da en bolig i Austrheim utenfor Bergen plutselig ble overtent, kunne vitner fortelle at de hørte et slags smell eller «poff». Et annet vitne fortalte at lange stikkflammer sto ut av sprekker i pipa. De tre jentene som leide huset, hadde lagt i ovnen før de dro ut på bygdefest. Noen timer seinere sto huset i brann.

- Jeg hørte selv at det sa poff, og husker at det var fyr og flammer overalt da vi kom fram til huset. Hadde vi vært der, hadde vi nok ikke overlevd, forteller Vivian Hauge, som bodde i huset.

Rendalen 1993:

I februar 1993 så ekspertene de samme tegnene på pipa etter en dødsbrann i Rendalen i Hedmark, som tok livet av Harald Jostein Kristiansen (42). Han ble funnet død et stykke utenfor den nedbrente hytta han bodde i. Klærne hans hadde tatt fyr, noe som tydet på at brannen må ha utviklet seg svært raskt, og at Kristiansen var våken, men knapt rakk ut døra før døden innhentet ham. Nå fryktet ekspertene at skorsteinstypen skulle vise seg å være en tikkende brannbombe i flere hundre tusen norske hjem.

SINTEF - Norges branntekniske laboratorium (NBL) ble engasjert av blant andre Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) for å komme til bunns i saken. I 1996 la de fram sine første resultater.

«I to-tre branntilfeller har man indikasjoner på at sprengning av skorsteinen kan ha vært en mulig brannårsak,» heter det i rapporten - med klar adresse til de nevnte dødsbrannene.

NBLs undersøkelser antydet at brannfaren knyttet til sot og tjære i isolasjonen var relativt liten, men understreket samtidig at både testmetoden og utvalget av testmateriale som var tilgjengelig, ikke holdt mål og derfor ikke egnet seg til undersøkelsen de hadde gjort.

Det ble derfor foreslått en fortsettelse av prosjektet, med mer realistiske forsøk.

Men del to av prosjektet ble stoppet av BE og DBE. Den anbefalte undersøkelsene er til dags dato aldri blitt gjennomført.

Frosta 1998:

Etter at dødsbrannforskningen ble stanset, er ekspertene kjent med ytterligere to mystiske branner hvor eksplosjon i pipa kan være årsaken: Først dødsbrannen på Tautra i Frosta i Nord-Trøndelag i 1998, som tok livet av Brit Gunnarson (41) og døtrene Mari (15) og Gro (12), samt deres kusine Vigdis Kjørsvik (12) som var på overnattingsbesøk.

Ståle Harald Anderssen mistet kona og de to døtrene i den forferdelige brannen.

Block Watne-huset ble bygd med Leca-pipe i 1983, og hadde en vedovn i stua. Han forteller at det var fyr i ovnen da han la seg kvelden før.

- Vi fikk vite at de hadde sett de samme tegnene i pipekonstruksjonen som i andre dødsbranner. Men vi har aldri hørt hva resultatet ble, sier Anderssen.

Det har vært en lang og vanskelig prosess for ham og barna som overlevde. Det snører seg i brystet straks de kjenner røyklukt. Ofte møter han folk som ikke fatter hvordan han kan holde hodet oppe.

- Men man kan ikke bare gi opp. Da er man ferdig. Nå som ungene etter hvert klarer seg selv, får jeg mer tid til å tenke. Det kan være tungt. Men vi snakker en del sammen om brannen, og de som omkom. Det tror jeg er viktig, sier han.

Balsfjord 1999:

Året etter kom dødsbrannen i Balsfjord i Troms, som krevde livet til Karly Petrea Hansen (64) og sønnen Sigmund Hansen (41).

Rapporten fra DBE i forbindelse med Balsfjord-brannen viser til de tre tidligere dødsbrannene, og legger ikke skjul på at alle brannene kan ha vært forårsaket av en eksplosjon i pipa:

«Alle pipene synes å ha fått en form for {lsquo}innvendig utblåsing' som gjorde at de så ut som {lsquo}sjampoflasker'. (...) En mulig årsak kan være at antennelse av sot- og tjæreansamlinger kan skje ved at varme røykgasser og gnister fra ildstedet kan trenge inn i isolasjonssjiktet ved feilmontering av røykrør.»

Årsaken til at nettopp de fire brannene kom i fokus, var at ekspertene gjenkjente de samme pipesymptomene da de så bilder fra branntomtene i lokalavisene. Derfor frykter de at det kan ha vært flere alvorlige branner som knytter seg til problemstillingen

Men ettersom myndighetene stanset forskningen, har man aldri kunnet gi svar på hva som gikk galt.

De pårørende har måttet slå seg til ro med at brannårsaken forblir ukjent.

- Naboen som oppdaget brannen, fortalte oss at flammene slo ut alle vinduene og at utgangsdøra ble slått opp med voldsom kraft. Sigmund må ha blitt tatt av trykket. Han ble funnet halvveis ute på trappa, påkledd, med et brannapparat. Det må ha skjedd fryktelig fort, sier Ingunn Bjørkeng Pedersen til Dagbladet.

Slik gikk det til da broren Sigmund og moren Karly Petrea døde fra søskenflokken Inger Harriet Nilsen (46), Ingunn Bjørkeng Pedersen (41), Tor-Arne Hansen (36) og Irene Bjørkeng Skog (34).

Barndomshjemmet på Hamran i Balsfjord brant ned natt til første juledag i 1999. Klokka 00.15 oppdaget naboen brannen, og ringte brannvesenet. Klokka 03.30 var hele huset borte, forteller de pårørende.

- Vi ble fortalt at det sannsynligvis hadde vært en eksplosjon i pipa, sier Ingunn, som snakket med sin avdøde bror mindre enn to timer før den fatale brannen.

Hun ville takke for julepresangene, og høre hvordan de hadde det. Moren hadde lagt seg, og Sigmund vurderte å stikke en tur over til naboen før han tok kvelden.

- Men han syntes det var for glatt ute, og ville heller roe seg litt i stua før han la seg. Jeg vil tro han fortsatt satt oppe da det begynte å brenne, forteller søsteren.

Søskenflokken har slitt med vonde tanker om hvordan de siste minuttene var for deres kjære.

- Hvis det stemmer at det er fare forbundet med disse pipene, så må folk få vite om det, sier Inger Harriet Nilsen. De har aldri fått et klart svar på hva som skjedde. Bare at det kan ha vært pipa.