De eksotiske vikingene

Franskmennene er opptatt av vikingene denne sommeren. Ikke alle er enige om vikingenes bragder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Franskmennene har lenge vært fascinert av vikingene. De fleste ser for seg Kirk Douglas som Erik den røde. Det er skapt en myte om vikingene, som nådde helt til Paris. I sin nye bok «Vikingenes hemmelighet» hevder forfatteren Joël Supéry at vikingene koloniserte Gas-cogne. Og ifølge Supéry hadde de en skjult strategi. De ville ta over handelen som til da hadde vært på sarasenernes hender. Problemet med Supéry er at han på død og liv vil demonstrere sin tese. Han mener for eksempel at baskernes kunnskaper om hvalfangst stammer fra vikingene, at byene Bayonne og Biarritz ble dannet av dem og at kong Henrik 4. hadde vikingblod i årene.

-  JOËL SUPÉRY burde åpne et supermarked i stedet for å skrive historie, sier Régis Boyer, den store Skandinavia-eksperten i Frankrike, til avisa Le Figaro. Boyer mener at myten om den blonde vikingen er eldgammel. Vi vet lite om vikingene, og tyr derfor til stereotyper. Blant annet tror alle at de var så barbariske. Det er ikke sant, ifølge Boyer. Det er alltid ofrene som beskriver vikingene, og de har ingen grunn til å forskjønne bildet av dem. Vikingene smadret hellige relikvier på jakt etter gull, og brente ned etter seg. Derfor ble de ofte sammenliknet med demoner. Men når de ikke var på båtene sine, var de ikke farlige. De vant aldri et slag. De var for få og for dårlig væpnet. Araberne, som dominerte Middelhavet, så mer objektivt på dem. De kalte dem for «madjus», trollmenn, og så på dem som flinke handelsmenn, uten å være skremt.

BOYER HAR vanskelig for overbevise. Små franskmenn lærer om de fryktelige vikingene på skolen. De figurerer i flere tegneserier, bøker og filmer. Boyer har selv skrevet flere bøker om vikingene. Han hevder at det var på grunn av dårlige kår i Skandinavia at de ble drevet ut. De ble handelsmenn av nød. Men de oppdaget raskt at man oppnådde mer med en øks enn med lange forhandlinger. Det som gjør vikingen, hevder Boyer, er båten hans. Den het ikke «drakkar», som man innbiller seg. Det var en journalist i det 19. århundre som fant opp navnet. Vikingen kalte gjerne opp båten sin etter et dyr som skulle skremme, som dragen eller ormen. Drage, på norrønsk, heter dreki. Derav misforståelsen.

DET ER DEN store båten, «Havhingsten», som interesserer avisa Le Monde. Ei gruppe dansker holder på å lage en tro kopi av en båt funnet utenfor Skuldelev. 30 meter lang, med 70 roere. Ferden skal gå til Irland i 2007. Universitetsprofessor Pierre Bauduin er enig med Boyer. Han tror vikingene dro til havs fordi de ikke hadde noen framtid hjemme, men måtte søke formue og prestisje ute. Det fant de blant annet i Normandie, hvor de virkelig har satt spor etter seg.