De eldre må ta større del av regninga selv

Når eldrebølgen fosser inn over landet, vil de eldre måtte betale mer av utgiftene selv, tror forskningsleder i Statistisk Sentralbyrå, Roger Bjørnstad.

DOBBELT SÅ MANGE: Fra nå og fram til 2030 vil antall eldre over 80 år stige med om lag 50 prosent - fra vel 220 000 personer i dag, til rundt 340 000 personer hvis man legger det såkalte middelalternativet fra SSB til grunn. Foto: GORM KALLESTAD/SCANPIX
DOBBELT SÅ MANGE: Fra nå og fram til 2030 vil antall eldre over 80 år stige med om lag 50 prosent - fra vel 220 000 personer i dag, til rundt 340 000 personer hvis man legger det såkalte middelalternativet fra SSB til grunn. Foto: GORM KALLESTAD/SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): - Når arbeidstakerne får skatteøkninger på grunn av eldrebølgen, er det nok flere som vil se på det som et paradoks at den rike eldregenerasjonen ikke skal betale for den selv, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Roger Bjørnstad, til Dagbladet.

- Så du tror de eldre vil bli nødt til å ta større andel av regninga selv?

- KAN BETALE SELV: - Det er viktig å huske at denne generasjonen er samlet sett relativt velstående, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET
- KAN BETALE SELV: - Det er viktig å huske at denne generasjonen er samlet sett relativt velstående, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET Vis mer

- Det finnes trolig ikke én løsning på finansieringsutfordringen, men det er nærliggende å tro at dette vil bli en av løsningene, sier Bjørnstad.

Fler og fler eldre Fra nå og fram til 2030 vil antall eldre over 80 år stige med om lag 50 prosent - fra vel 220 000 personer i dag, til rundt 340 000 personer hvis man legger det såkalte middelalternativet fra SSB til grunn. Siden blir de eldre bare flere. Ifølge SSBs framskrivninger vil det være et sted mellom 1,1 og 1,4 millioner nordmenn på 67 år og over i 2050, og det er omtrent dobbelt så mange som i dag. Dette vil gi en økning fra 14 til 27 prosent av befolkningen som helhet.

- Det er viktig å huske at denne generasjonen er samlet sett relativt velstående. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er slik at det er framtidige generasjoner som må betale for eldreomsorgen når disse blir gamle, gjennom økte inntekts- og forbruksskatter. Man kan også tenke seg at brukerbetalingen eller formueskatten/boligskatten øker, på en slik måte at regningen betales av eldregenerasjonen selv, sier Bjørnstad.

160.000 over 90 år Tallet på dem som er 90 år og eldre vil øke fra 27 000 til et sted mellom 80-160 000 i 2050. Slik kan vi gå mot en seksdobling av dem en har stor grunn til å tro vil trenge mye pleie og omsorg. For antallet barn og unge ventes det derimot ingen stigning av betydning.

1,4 MILLIONER: Ifølge SSBs framskrivninger  vil det være et sted mellom 1,1 og 1,4 millioner nordmenn på 67 år og over i 2050, og det er omtrent dobbelt så mange som i dag. Dette vil gi en økning fra 14 til 27 prosent av befolkningen som helhet. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
1,4 MILLIONER: Ifølge SSBs framskrivninger vil det være et sted mellom 1,1 og 1,4 millioner nordmenn på 67 år og over i 2050, og det er omtrent dobbelt så mange som i dag. Dette vil gi en økning fra 14 til 27 prosent av befolkningen som helhet. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Vis mer

- De største framtidige utgiftsøkningen kommer innen helse og eldreomsorgen, når etterkrigsgenerasjonen fyller 75-80 år, sier Bjørnstad.

Kommunene er nå redd for at de ikke vil klare å bære utgiftene under en ny eldrebølge.

Advarer mot svarteperspill Dersom man legger dagens kostnadsnivå til grunn og forutsetter at andelen som trenger omsorgstjenester er konstant - og at tjenestenivået per bruker er det samme (såkalt uendret standard og dekningsgrad red.anm.), vil kommunenes kostnader i 2030 til å gi pleie og omsorgstilbud til denne gruppen være vel 30 milliarder kroner høyere enn nå.

STØRSTE UTGIFTSØKNINGEN: - De største framtidige utgiftsøkningen kommer innen helse og eldreomsorgen, når etterkrigsgenerasjonen fyller 75-80 år, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: GEIR BØLSTAD/DAGBLADET
STØRSTE UTGIFTSØKNINGEN: - De største framtidige utgiftsøkningen kommer innen helse og eldreomsorgen, når etterkrigsgenerasjonen fyller 75-80 år, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: GEIR BØLSTAD/DAGBLADET Vis mer

- Vi kan ikke skape forventninger som vi ikke er i stand til å innfri. Vi kan ikke akseptere at regjeringen og Stortinget lover stadig mer velferd på vegne av kommunene, og overlater til lokalpolitikerne å finne ut hvordan løftene skal innfris - uten realistiske muligheter i økonomiske rammer til å gjøre det. Det vil være et svarteperspill vi advarer sterkt mot, sier direktør for interessepolitikk i Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, til Dagbladet.

- Må gi realistiske løfter - Vi vet at det finnes grenser for hvor stor andel av verdiskapningen som kommunesektoren kan legge beslag på. Derfor er vi sterkt opptatt av at kan gjøre grep som sikrer at velferdsutviklingen blir bærekraftig, og at de løfter som gis, er realistiske, sier Eide.

KS etterlyser nå at regjeringen setter ned en «velferds- og generasjonskommisjon», som kan utrede hvilke muligheter som vi har for å sikre bærekraftig velferd.

ØKT BRUKERBETALING: - Man kan tenke seg at brukerbetalingen eller formueskatten/boligskatten øker, på en slik måte at regningen betales av eldregenerasjonen selv, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET
ØKT BRUKERBETALING: - Man kan tenke seg at brukerbetalingen eller formueskatten/boligskatten øker, på en slik måte at regningen betales av eldregenerasjonen selv, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET Vis mer

- Så langt har vi stort sett bare møtt nøling og lunkenhet når vi har gitt denne utfordringen. Siden grep som er ment å få effekt fram i tid må forberedes allerede nå, mener vi at det haster med å få dette etablert. Vi utfordrer statsministeren og regjeringen til å gjøre dette nå, sier Eide.

ØKTE UTGIFTER: Dersom man legger dagens kostnadsnivå til grunn og forutsetter at andelen som trenger omsorgstjenester er konstant - og at tjenestenivået per bruker er det samme (såkalt uendret standard og dekningsgrad red.anm.), vil kommunenes kostnader i 2030 til å gi pleie og omsorgstilbud til denne gruppen være vel 30 milliarder kroner høyere enn nå. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
ØKTE UTGIFTER: Dersom man legger dagens kostnadsnivå til grunn og forutsetter at andelen som trenger omsorgstjenester er konstant - og at tjenestenivået per bruker er det samme (såkalt uendret standard og dekningsgrad red.anm.), vil kommunenes kostnader i 2030 til å gi pleie og omsorgstilbud til denne gruppen være vel 30 milliarder kroner høyere enn nå. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Vis mer