«2020-DEMOKRATENE»: Demokratene som tjener på kveldens forlik, er senatorene som sannsynligvis stiller som presidentkandidater i 2020, ifølge USA-kjenner Hilmar L. Mjelde. F.v. Cory Booker (New Jersey), Kirsten Gillibrand (New York), Elizabeth Warren (Massachusetts) og Kamala Harris (California). Foto: NTB Scanpix
«2020-DEMOKRATENE»: Demokratene som tjener på kveldens forlik, er senatorene som sannsynligvis stiller som presidentkandidater i 2020, ifølge USA-kjenner Hilmar L. Mjelde. F.v. Cory Booker (New Jersey), Kirsten Gillibrand (New York), Elizabeth Warren (Massachusetts) og Kamala Harris (California). Foto: NTB ScanpixVis mer

Nedstengingen i USA er over

- De eneste som kunne tjene på dette, var «2020-demokratene»

USA-kjenner sier mange oppfatter Demokratene som urimelige etter nedstengingen.

I NATT: USAs president Donald Trump har signert et budsjettkompromiss. Avtalen ble vedtatt med 81 mot 18 stemmer i Senatet.

(Dagbladet): Krisen i Senatet som satte offentlige tjenester ut av spill, ble løst på overtid i kveld. Etter harde forhandlinger gikk Demokratene med på stille seg bak et forslag som sikrer tre ukers fortsatt drift, slik at en mer varig løsning kan komme på plass.

«Det som er rasjonelt for én enkeltpolitiker å gjøre, som å posisjonere seg for gjenvalg, er ikke alltid det som bidrar til å løse fellesskapets utfordringer.» Hilmar L. Mjelde, USA-kjenner og postdoktor ved UiB

- Etter flere diskusjoner, tilbud og mottilbud har Republikanernes leder og jeg kommet fram til en enighet. Vi vil i dag stemme for å gjenåpne offentlige tjenester, sa Demokratenes mindretallsleder Chuck Schumer ifølge NBC i forkant av avstemningen.

700 000 hjemme

Anslagsvis 700 000 offentlig ansatte må holde seg hjemme i dag uten lønn. Nedstengingen av tjenestene omfatter sektorer som boliger, miljø, utdanning og handel, i tillegg til at finans, forsvar og samferdsel delvis er rammet.

TRIUMFERER: Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, gir tommelen opp etter avstemningen som sikret videre drift av offentlige tjenester i USA. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Scanpix
TRIUMFERER: Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, gir tommelen opp etter avstemningen som sikret videre drift av offentlige tjenester i USA. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Scanpix Vis mer

60 av de 100 senatorene måtte stemme ja for at forslaget til en løsning skulle gå igjennom; da de stemte natt til lørdag norsk tid, klarte bare Republikanerne å mobilisere 51 stemmer. Med kveldens avtale mellom de to partiene er det kvalifiserte flertallet sikret, og de offentlig ansatte kan gå tilbake på jobb.

Schumer understreket imidlertid at partiene bør bli enige om det store stridsemnet - utsendelse av ulovlige innvandrere som kom til USA som barn - innen de tre ukene er omme 8. februar.

DACA (Deferred Action for Childhood Arrivals) ble innført under Barack Obama i 2012 og gir arbeidstillatelse til de ulovlige innvandrerne som ankom som barn. Sittende president Donald Trump har opphevet loven, og Demokratene ønsker å presse fram en retrett, med bevilgningene til det offentlige som brekkstang. Nå har de altså kommet Republikanerne i møte for å få slutt på krisen.

- Vi håper at Demokratene vil komme til forhandlingsbordet, klare for faktisk å inngå en avtale og mindre opptatt av å spille et politisk spill, sa presidentens pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders etter at forliket var kjent, ifølge Fox Business.

- Styrket posisjonen hos grasrota

Hilmar Langhelle Mjelde, USA-kjenner og postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), er ikke overrasket over utfallet.

- Det var ventet. De eneste som kunne tjene på dette, var «2020-demokratene», altså de som er sannsynlige presidentkandidater i 2020 - det vil si Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris og Cory Booker, sier Mjelde til Dagbladet.

Han forklarer at demokratsenatorene har styrket posisjonen sin hos grasrota i partiet ved at de var villig til å stenge ned staten over innvandringsspørsmålet. Og han tror partiene vil komme fram til en eller annen avtale som gjør at DACA-innvandrerne får bli.

USA-KJENNER: Hilmar L. Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Rune Nielsen / Bergens Tidende
USA-KJENNER: Hilmar L. Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Rune Nielsen / Bergens Tidende Vis mer

- Innholdsmessig får Demokratene dermed en seier også, etter alt å dømme - men for partiet som helhet var ikke dette noen vinnertaktikk. Mange oppfattet Demokratene som noe urimelige i denne saken. At det var for voldsomt å tvinge fram en statsnedstenging for dette, sier postdoktoren og fortsetter:

- Republikanerne skal være fornøyd med at de ikke fikk hele skylden denne gangen. De ses generelt som det mest statskritiske partiet, og fikk nøklene til hele statsapparatet i 2016 (de har flertallet i både Senatet og Representantenes hus, red.anm.). Man kunne lett si at det er deres ansvar å holde staten i gang. Men denne gangen ble Demokratene sett på som litt urimelige også, sier Mjelde.

Lav profil fra Trump

Ut over noen tvitringer - blant annet om at han ønsket å senke flertallskravet til 51 prosent dersom det fremdeles ikke ble enighet - har president Trump ligget lavt under konflikten. Det synes Mjelde var en klok taktikk.

- Det var lurt av ham å holde en lav profil. Med det fikk han det hele til å framstå som et kongressproblem, noe som Kongressen måtte rydde opp i selv.

- Står krisen i stil med stridsspørsmålene, eller er dette et spill for galleriet?

- Som så ofte ellers skyver man heller gjøremålene foran seg; amerikansk politikk er full av store uløste utfordringer. Dette skyldes selvsagt at budsjett og innvandring er krevende i seg selv, men også at enkeltpolitikere prioriterer egen vinning. Det som er rasjonelt for én enkeltpolitiker å gjøre, som å posisjonere seg for gjenvalg, er ikke alltid det som bidrar til å løse fellesskapets utfordringer, avslutter Hilmar L. Mjelde.