AVHENGIG AV AVTALE: Stillehavsnasjonene har gjentatte ganger gjort det klart at klimatoppmøtet i Paris er deres «siste sjanse», og at dersom den globale oppvarmingen ikke blir tatt på alvor vil de forsvinne fra jordens overflate. Foto: NTB Scanpix
AVHENGIG AV AVTALE: Stillehavsnasjonene har gjentatte ganger gjort det klart at klimatoppmøtet i Paris er deres «siste sjanse», og at dersom den globale oppvarmingen ikke blir tatt på alvor vil de forsvinne fra jordens overflate. Foto: NTB ScanpixVis mer

De er avhengige av avtalen for å holde hodet over vannet

Landene som forsvinner i bølgene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter to uker med intensive samtaler, kunne Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius lørdag presentere det endelige utkastet til en ny klimaavtale i Paris.

Avtalen innebærer blant annet et mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå, og inneholder en forpliktelse om at alle land må forsterke sine tiltak for å kutte klimautslipp hvert femte år.

Dette er blant annet øystaten Marshalløyene i Stillehavet helt avhengige av for å bokstavelig talt holde hodet over vannet. 70 000 mennesker bor fordelt på omlag 1000 øyer som knapt stikker to meter over havets overflate.

Forsvinner i bølgene Stillehavsnasjonene har gjentatte ganger gjort det klart at klimatoppmøtet i Paris er deres «siste sjanse», og at dersom den globale oppvarmingen ikke blir tatt på alvor vil de forsvinne fra jordens overflate.

Bokstavelig talt.

Marshalløyenes utenriksminister, Tony de Brum, satt ved siden av Norges klima- og miljøminister, Tine Sundtoft, på den siste dagen av forhandlingene. På vei til konferansen gjorde han det klinkende klart hva som ligger i potten for ham og nasjonen hans. 

- Alt over to grader er det samme som en dødsdom for oss. Det betyr at havet vil stige ... vil stige høyere enn øyene. Det betyr at øyene vil forsvinne i bølgene, sa han da til den amerikanske radiostasjonen NPR.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lørdag la han ut et bilde på Twitter av det som er hans tiende barnebarn sammen med teksten: «Dette er det jeg kjemper for i dag».

Appell Appellen fra Marshalløyebe er ikke nye. I fjor var en delegasjon fra øynasjonen i Tyskland for å legge fram nasjonens sak for klimasamlingen der. Det samme gjelder Kiribati.

TRENGER HJELP: Marshalløyenes utenriksminister, Tony de Brum, satt ved siden av Norges klima- og miljøminister på den siste dagen av forhandlingene. På vei til konferansen gjorde han det klinkende klart hva som ligger i potten for ham og nasjonen hans. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TRENGER HJELP: Marshalløyenes utenriksminister, Tony de Brum, satt ved siden av Norges klima- og miljøminister på den siste dagen av forhandlingene. På vei til konferansen gjorde han det klinkende klart hva som ligger i potten for ham og nasjonen hans. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Ifølge The Telegraph har nesten alle innbyggerne på Marshalløyene har blitt påvirket av den minkende kystlinja. President Christopher Loeak, skal blant annet ha sett strendene han fisket på som ung forsvinne og veier bli flyttet innover land i løpet av årene.

Til The Telegraph sa han at han var redd for barn og barnebarn. 

- Øyene blir ikke bare smalere, men også kortere. Vår bekymring er at landet forsvinner. På flere av øyene har folk blitt nødt til å flytte. Vi snakker ikke bare om selve landmasse, men trærne våre forsvinner også, matkilden vår. Vi har mistet rader på rader av kokosnøttrær som bare har blitt skylt vekk, sa Loeak.

Gjennom hele øyriket har kokosnøttrær blitt skylt bort. Det er også mindre land hvor de kan dyrke brødfrukt, en av landets hovedkilder til mat. Disse fruktene kan ikke dyrkes der grunnvannet har blitt påvirket av saltvann.

Ingen oppvarmingspause Også i Tuvalu har klimaendringene allerede gjort seg gjeldende. I sommer var statsminister Enele Spoaga i Brussel for å appellere til Europas ledere om hjelp til å berge landet sitt.

Den globale oppvarmingen har ikke tatt pause. Det viser en studie gjort av den statlige amerikanske vitenskapsorganisasjonen National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

En global varmetopp i 1998, men noen påfølgende kjøligere år fikk teoriene om en pause i den globale oppvarmingen til å blomstre. 

Etter tusenårsskiftet har klimaskeptikere snakket om en oppbremsing av global oppvarming. Dette har blitt brukt som et argument om at FNs klimapanel har tatt feil i sine konklusjoner om at klimaendringene er menneskeskapt. 

Men dette skal altså ikke være tilfelle, ifølge forskningsresultatene fra NOAA som ble publisert i juni. 

Ingen pause NOAAs analyser viser at temperaturøkningen har vært på 0,1 grad per tiår siden 2001. 

- Denne studien viser at den globale oppvarmingen aldri tok noen pause, sier Mark Maslin, professor i klimatologi ved University College London, til den svenske avisa Expressen

Studien er publisert i vitenskapsmagasinet Sience, og fastslår nå at det ikke er noe tegn på at den globale oppvarmingen har bremset opp.

- En hel industri er bygget opp av klimaskeptikere på premisset om pause i den globale oppvarmingen. Men temperaturene har altså steget raskere de siste 15 årene enn de seneste 65,  sier Mark Maslin.

«Parisavtalen» Verdens land har samlet seg om en ny global klimaavtale. Den har som mål å nulle utslippene av klimagasser fullstendig ut innen utgangen av århundret.

Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Lørdag kveld ble vedtaket banket entusiastisk igjennom i plenumssalen på senteret der klimaforhandlingene har gått for seg de siste to ukene.

Diskusjonene har vært harde og nettene søvnløse for mange av delegatene, men lørdag kunne de feire noe verden aldri før har sett: En klimaavtale som stiller krav til så godt som alle. Det skriver NTB.

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.