BARNEVERNSSAKER: Dersom stortingsproporsjon 106 L 2012/2013 går gjennom i Stortinget, vil det øke kompetansebehovet i Barnevernet. Det er allerede så mange saker, og så få sakkyndige psykologer at man kan få ytterligere habilitetsutfordringer. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
BARNEVERNSSAKER: Dersom stortingsproporsjon 106 L 2012/2013 går gjennom i Stortinget, vil det øke kompetansebehovet i Barnevernet. Det er allerede så mange saker, og så få sakkyndige psykologer at man kan få ytterligere habilitetsutfordringer. Foto: Sara Johannessen / SCANPIXVis mer

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.

Professor vil ha nytt system for oppnevning av sakkyndige psykologer i barnevernsaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tidligere i uka fortalte Dagbladet om nyvurderingen til sakkyndig psykolog i «Svanhild-saken», Joar Tranøy, som ti år etter dommen tar bladet fra munnen og innrømmer feil.

I samme momentet setter han også spørsmålstegn ved psykologers makt i barnevernssaker.

Førte til habilitetsdebatt I ettertid førte Svanhild-saken også til en debatt om uavhengigheten til private sakkyndige. Det har seg slik at en del psykologer jobber som fagkyndige meddommere i avgjørelser av barnevernssaker for fylkesnemnda, kombinert med å jobbe med sakkyndighetsvurderinger for det kommunale barnevernet.

Dermed blir man sittende med to hatter, ifølge professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch.

- Jeg tror nok at de sakkyndige gjør en så god jobb som de kan. Men de er oppnevnt og betalt av en av partene, gjerne barnevernet. Det vil kunne føre til at rapporten oppfattes som et bestillingsverk, sier Mørch.

- Jeg foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige, slik at den sakkyndige blir nøytral.

Få sakkyndige og mange saker Et stort antall saker og et lavt antall sakkyndige psykologer resulterer nødvendigvis i at de sakkyndige vil måtte jobbe med relativt hyppig veksling mellom arbeidsgivere.

- Vi er et lite land, og det kommer nødvendigvis til å være slik at man går igjen på begge sider av bordet i ulike saker, sier leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Katrin Koch.

FOSAP har ca 100 medlemmer og er en interessegruppe innen Norsk Psykologforening (NPF). Barne-, og likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD) i samarbeid med NPF tilbyr et videreutdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige som er en forutsetning for å komme på BLD sin liste over sakkyndige.

UT MOT SAKKYNDIGE: Psykolog Joar Tranøy mener det er en illusjon at psykologer er uavhengige, og at psykologer derfor ikke bør brukes som sakkyndige utredere, spesielt i saker som omhandler barn. Foto: Kristin Svorte / Tidsskriftet for Norsk Psykologforening
UT MOT SAKKYNDIGE: Psykolog Joar Tranøy mener det er en illusjon at psykologer er uavhengige, og at psykologer derfor ikke bør brukes som sakkyndige utredere, spesielt i saker som omhandler barn. Foto: Kristin Svorte / Tidsskriftet for Norsk Psykologforening Vis mer

- Tilgangen på kompetente sakkyndige er begrenset, særlig utenfor de store byene. Det medfører at det noen ganger er nødvendig å bruke de samme sakkyndige i forskjellige roller. Dette er vanligvis uproblematisk så fremt det er åpenhet om det og ikke skjer i samme sak, sier Koch.

Hun mener at det i de aller fleste tilfeller ikke vil by på særlige problemer å skifte rolle fra sak til sak.

Inhabilitet kan forekomme - For sakkyndige som skal sitte i fylkesnemnda gjelder de samme krav til habilitet som for dommere, dvs. reglene i domstolloven kapittel 6. Her finnes det for det første regler om såkalte absolutte habilitetsgrunner i §§ 106 og 107. Dersom noen av disse grunnene foreligger gjelder det et absolutt forbud mot å være medlem i fylkesnemnda i saken. Et eksempel på en slik grunn ville vært dersom den sakkyndige hadde utredet den samme saken for barnevernet som han nå skulle vært med på å avgjøre. Det er det ikke adgang til, sier førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt.

Med andre ord gjelder det ikke noe generelt forbud mot både å være oppnevnt sakkyndig og fylkesnmendsmedlem i samme region. Men inhabilitet kan foreligge i noen tilfeller.

- I domstolloven § 108 har vi en regel om såkalte relative habilitetsgrunner. Det er da snakk om former for tilknytning som etter en nærmere vurdering kan gjøre den sakkyndige inhabil. Vurderingstemaet er om det foreligger «andre særegne omstendigheter» enn de som er nevnt i de absolutte habilitetsreglene, og som «som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet».

- Kan svekke tilliten Spørsmålet blir da om forholdet mellom den sakkyndige og barneverntjenesten er så nært at det er egnet til å svekke tilliten til at den sakkyndige er et upartisk fylkesnemndsmedlem.

- Dette kan ikke besvares generelt, men må vurderes konkret i den enkelte fylkesnemndssaken. Da må man blant annet se på hvor mange oppdrag den sakkyndige har hatt for kommunen, og om vedkommende har slike oppdrag nå, eller om det er lenge siden sist. Uavhengig av omfanget av oppdrag den sakkyndige har hatt, kan det medføre inhabilitet dersom den sakkyndige nå eller for kort tid siden har gjort utredninger i saker der saksbehandler er den samme personen som han nå møter som partsrepresentant i fylkesnemnda i en annen sak. Det kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen at en sakkyndig har to ulike hatter på seg samtidig i relasjon til de samme personene i barnevernet, forklarer Bernt.

Mørch mener den sakkyndige selv bør velge å skille de to rollene fra hverandre under gitte omstendigheter.

- Når det gjelder habilitet mener jeg at psykologer som er medlem av Fylkesnemnda i en region ikke bør opptre som sakkyndig for barneverntjenestene som sogner til denne Fylkesnemnda. Selv om det ikke er absolutt eller relativ habilitet i enkeltsaker bør den sakkyndige selv velge å skille de to rollene fullstendig fra hverandre. Å være sakkyndig i andre regioner er derimot uproblematisk rent habilitetsmessig, sier Mørch.

Økende behov for sakkyndige I Stortingsproposisjon 106 L 2012/2013 foreslås det diverse endringer i barnevernsloven. En av endringene foreslås på bakgrunn av NOU 2012: 5, som dreier seg om bedre beskyttelse av barns utvikling.

VIL HA OPPNEVNTE SAKKYNDIGE: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige. Foto: LINUS MEYER
VIL HA OPPNEVNTE SAKKYNDIGE: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige. Foto: LINUS MEYER Vis mer

- Barnevernet skal følge det som kalles utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp. I dag legges det biologiske prinsipp til grunn. Det nye er at Barnevernet må vurdere tilknytning mellom barn og foreldre. Den kompetansen har ikke barnevernet i dag. De skal også vurdere om foreldre har potensiale for å bli bedre foreldre, sier professor Mørch som var med på å utrede NOU-en.

- Det øker behovet for sakkyndige. Krever oppgradering av kompetansen, og vil kreve mer robuste barnevernskontorer, legger han til.

Man vil dermed kunne anta økt press på sakkyndige psykologer, og dermed flere tvilstilfeller som rammes av §108 i domstolloven.

FORKLARER DET JURIDISKE: Førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt, forklarer hvordan habilitet kan bli et tvilstilfelle. Foto:EIRIK HOLMØYVIK
FORKLARER DET JURIDISKE: Førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt, forklarer hvordan habilitet kan bli et tvilstilfelle. Foto:EIRIK HOLMØYVIK Vis mer