- De er fullstendig tafatte hele gjengen

Georg Apenes mener ingen tør å ta tak i datasikkerheten i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FREDRIKSTAD (Dagbladet): Dagbladet møter den tidligere Datatilsynet-direktøren på Litteraturhuset i Fredrikstad. Apenes er født og oppvokst i plankebyen, og trives her. Pensjonisttilværelsen synes han derimot er for treig.

- Det gikk fra sjettegir og helt ned til andregir. Det skjer for lite, sier han.

Apenes hadde mange baller i lufta i sin tid, som både jurist, journalist, Høyre-politiker, forfatter og direktør. Som landets mest erfarne Datatilsynet-direktør er han forundret over Dagbladets funn av overvåking og svikt i samfunnssikkerheten.

- Som science fiction - Det som skjer i samfunnet i dag, er som science fiction. Det man før ikke engang kunne forestille seg, er nå en realitet. Det er derfor ikke regjeringen tør å ta tak i det - fordi de ikke aner hvordan de skal håndtere det.

- Jeg bare viser til valgkampen, hvor den påtroppende regjeringen ikke nevnte datasikkerhet med ett ord. Det var et ikke-tema. «IT-løsninger må være sikre», sier de. Selvfølgelig. Men det er ikke et eneste parti som kan tilby en løsning, sier han.

- Hvorfor tror du de ikke nevnte det?

LANG FARTSTID: I 21 år ledet Georg Apenes Datatilsynet. Han kaller overvåkingen og data«sikkerheten» Dagbladet har avslørt for science fiction, og skulle gjerne sett at alt konfidensielt materiale ble sendt på den gode, gamle måten: med brev i posten Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
LANG FARTSTID: I 21 år ledet Georg Apenes Datatilsynet. Han kaller overvåkingen og data«sikkerheten» Dagbladet har avslørt for science fiction, og skulle gjerne sett at alt konfidensielt materiale ble sendt på den gode, gamle måten: med brev i posten Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

-Hva skulle de nevne? Hva skulle de si? De er fullstendig tafatte hele gjengen, sier Apenes.

- Kan aldri være sikker Dagbladet nevner flere av sakene som er tatt opp i avisa den siste tida. Apenes rynker på nesa. Han har lest flere av dem. Han er ikke sjokkert over at folk blir overvåket på kafé, på utested og at sensitiv informasjon ligger åpent og helt tilgjengelig på nett.

- Det finnes ikke noe firkantet, enkelt svar på dette. Jeg har nevnt at man bør skrive brev, kjøpe et frimerke og sende ting i posten i stedet for å sende det elektronisk. Sitter man på konfidensiell informasjon er nok det det beste. Ellers kan man aldri være sikker på at folk ikke vet hva du og jeg snakker om på «tomannshånd», sier han.

Han etterlyser samtidig en instanse som kan ta ansvar for overvåkingproblemet i samfunnet.

- Enhver norsk borger bør ha rettskrav på å kunne vende seg et eller annet sted for å få vite hvem som overvåker ham eller henne. Når og hvor. Det er bare latterliggjort. Jeg kunne tenke meg det var Justisdepartementet. Jeg vil vite hvem som overvåker meg, hvem som følger mine disposisjoner, mine kontakter. Noen må jo vite det.

I november 2011 startet Apenes foreningen Digitalt Personvern, som har som strategi å skaffe penger som skal gjøre det mulig å hjelpe et representativt utvalg privatpersoner å gå til sak mot Staten, med en påstand om at direktivets inngrep i privatliv og ytringsfrihet er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Han mener det er naturlig at folk har ting å skjule.

- Ikke uhygienisk eller umoralsk - Når jeg går inn på badeværelset mitt hjemme i Fredrikstad, så er det verken for å foreta meg noe asosialt, noe samfunnsnedbrytende, noe uhygienisk eller umoralsk - men jeg lukker døra, for i den situasjonen vil jeg være helt sikker på at jeg ikke er iakttatt. «Høhøhø» sier folk til det. Men ja, det er visse omstendigheter knyttet til vårt liv og vår sosiale situasjon som vi nødig deler frivillig med andre.

- Sånn tror jeg de fleste har det. Hvis ikke borgerne kan kommunisere mer eller mindre uten å tro de blir overvåket vil det endre hele måten vi kommuniserer på, sier han.

Han viser tilbake til tida som nyansatt i Datatilsynet. Året var 1989. Han lærte tidlig hvordan det var:

- De hadde en hel avdeling satt av til datasikkerhet. Men ordet «sikkerhet» var aldri bokstavelig. Bare nesten. Fra den tida har jeg visst at måtene vi kommuniserer på, så sant det ikke er gjennom post, bare er nesten sikker.

- Naive nordmenn Apenes snakker om barnebarna. Han snakker om hvor mye mer oppdaterte de er enn ham selv. Han vet likevel en ting eller to om personvern og datasikkerhet - sikker eller nesten sikker.

- Tror du nordmenn er klar over denne utviklingen, og klar over hvor mye overvåking og sikkerhetsbrudd som skjer?

- Nei. Nordmenn er naive. Dels fordi de nekter å se det med egne øyne, og fordi det er mer behagelig å «ikke vite». De å tro det har kontroll, men det er bare ønsketenkning og naivitet, sier Georg Apenes.