LAB-ROTTER: Edvard og May-Britt Moser har bygget opp seg opp til å bli verdens ledende på hjerneforskning fra sitt laboratorium i Trondheim. I dag ble de belønnet med nobelprisen i medisin.
LAB-ROTTER: Edvard og May-Britt Moser har bygget opp seg opp til å bli verdens ledende på hjerneforskning fra sitt laboratorium i Trondheim. I dag ble de belønnet med nobelprisen i medisin.Vis mer

- De er nesten ikke utenfor laboratoriet

Det unge forskerekteparet visste tidlig hva de ville forske på, og nektet å la seg stanse. Men i Oslo fikk de ikke jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ekteparet May-Britt og Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i medisin for sin hjerneforskning.

Per Oskar Andersen (84) var norges ledende hjerneforsker da de to unge studentene begynte å interessere seg for hjerneforskning.

I 1988 satt det unge ekteparet på Andersens kontor ved Universitetet i Oslo, og insisterte på at de måtte få forske sammen med ham.

- Vi satt der i timesvis. Han klarte ikke å få oss ut av kontoret, sa May-Britt Moser til New York Times i fjor.

- Ingen av oss kommer fra akademiske familier eller akademiske steder På våre hjemsteder var det ingen med universitetsutdannelse, og ingen å spørre til råds. Det var ingen oppskrift på hvordan man gjør ting, sier Edvard Moser.

- Eller hvordan man er høflig, sier May-Britt.

Driftige Per Oskar Andersen, husker at det nå nobelprisvinnende ekteparet kom og ville jobbe med ham.

- Forskning er ikke noe man kan lære så lett på skoler. Man lærer det ved å jobbe med andre forskere. Det var det de ville. De hadde begynt sammen med en annen forsker, men de syntes progresjonen var for dårlig. Så da ville de jobbe med meg, ved mitt institutt, sier Andersen til Dagbladet.

- Det gikk veldig bra. De var arbeidsomme og flinke og driftige, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Andersen som satte dem i kontakt med John O'Keefe, som på begynneslen av 70-tallet gjorde forskningen som la grunnlaget for ekteparet Mosers videre forskning. O'Keefe fikk nobelprisen sammen med dem i dag.

- Jeg forslo at de skulle lære seg hans metode. De jobbet under ham et år, sier Andersen.

Deretter kom de tilbake, og tok doktorgraden under Andersen ved Universitetet i Oslo.

Veldig uvanlig Andersen sier det er spesielt at to som er gift, begge er så gode at de kan følge hverandre helt fram, og jobbe sammen i spissen av internasjonal forskning.

- Det er veldig uvanlig. Så uvanlig at man sperrer øynene opp. Men slik har de vært. De har nesten holdt hverandre i hånden hele tiden, sier Andersen.

- Essensen her er at det er et par som er veldig arbeidssomme og enormt kompetetive. De skal ikke ha noe av at andre kan mer enn dem på deres felt. Og så har de vært veldig fokuserte, og ikke tenkt på andre ting.

- De har vært gode venner, og flinke til å jobbe sammen. Og så har de hatt litt flaks, sier Andersen.

Andersen trekker også fram at ekteparet hele veien har vært flinke og heldige med finansieringen av forskningen.

- En av de viktigste faktorene er at de begge søkte forskningsrådet om etableringsstipendium. For mange er det styggelig vanskelig å komme seg over det hakket. Men begge fikk - hvert sitt stipendium. Og med felles forskningsområde, betød jo det at de fikk dobbel dose, sier Andersen.

- Du kjenner dem. Hvordan er de utenfor laboratoriet?

- De er nesten ikke utenfor laboratoriet. De er enormt arbeidsomme. Og veldig ambisiøse. Der er de veldig like, sier Andersen.

Fikk ikke jobb De to nobelprisvinnerne i Medisin er utdannet som psykologer og starter sin akademiske bakgrunn ved Psykologisk institutt i Oslo. Men de fikk ikke tilbud om jobb der. NTNU kapret paret, med tilbud om to jobber, og et laboratorium.

Instituttleder Kjetil Søren Sundet ved UiO sier prisen er en inspirasjon til å se framover.

- Vi er veldig stolte på deres vegne. Samtidig er vi litt skamfulle for at vi ikke tilbød dem arbeidsmulighet da det var aktuelt, sier Sundet.

- Betyr det at de ikke fikk jobb ved universitet i Oslo?

- Nei, de fikk ikke jobb. Det var to personer som skulle ha fast jobb i Oslo, det var ikke så lett. Men vi burde gitt dem jobb. Vi prøver å rette opp den feilen med å forsøke å følge opp forskningstalentene i dag og gi dem bedre betingelser, sier han.

Prisen er vel fortjent og ikke overraskende, sier Sundt.

- De har representert en type forskning som er verdensledende, det har verden visst om. De har fått priser kontinuerlig de siste årene og manglet nærmest kun Nobelprisutmerkelsen. En skal aldri ta ting for gitt, men i forhold til de faglige standarder som de besitter er dette ikke overraskende.