De er våre nye fattigfolk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Til tross for skiftende regjeringers gjentatte løfter om å bekjempe fattigdom, har andelen personer med lav inntekt nesten ikke endret seg de siste ti åra. Verken Bondevik I eller II eller Stoltenberg I eller II, har holdt sine ord til fattigfolk. Fortsatt har knapt ti prosent av befolkningen vedvarende lav inntekt akkurat som på slutten av 90-tallet. Men sammensetningen er en annen: Innvandrerne er gruppa nederst på inntektsstigen mens alderspensjonistene har fått bedre økonomisk standard, viser rapporten fra Cappelen-utvalget, ledet av forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå. «Vedvarende lavinntekt» er basert på EUs definisjon som er 60 prosent av gjennomsnittsinntekt.

Hver tredje ikke-vestlige innvandrer og deres barn var en familie med lav inntekt i 2005-2007 mens det bare gjelder hver femte alderspensjonist. Innvandrerne har doblet andelen blant fattige siden 1996-98. Funnet er neppe overraskende. At de sist ankomne som ikke behersker språket eller er skikkelig etablert på arbeidsmarkedet, begynner på bunnen, er til en viss grad forståelig. Problemet er at fattigdommen varer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer