EKSPERTER: Politistudent Mia Jøms (i midten) erfarte fra besøket hos Djurskyddspolisen at de har eksperter på operativt arbeid og etterforskningsarbeid i dyrevelferdssaker. Dette er noe hun mener Norge også kan få til med dyrepoliti. Foto: Dyrevernalliansen
EKSPERTER: Politistudent Mia Jøms (i midten) erfarte fra besøket hos Djurskyddspolisen at de har eksperter på operativt arbeid og etterforskningsarbeid i dyrevelferdssaker. Dette er noe hun mener Norge også kan få til med dyrepoliti. Foto: DyrevernalliansenVis mer

- De får det til i Sverige, så hvorfor skal vi ikke få det til i Norge?

Politistudenten Mia og Dyrevernalliansen mener det er på høy tid med dyrepoliti likt svenskenes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Politistudent Mia Jøms ved Politihøgskolen og dyrevernorganisasjonen Dyrevernalliansnen har gått sammen og laget en rapport om Djurskyddspolisen i Sverige, og er klinkende klar i sin konklusjon.

- Vi har et stort behov for et eget dyrepoliti i Norge. De får det til i Sverige, og tilbakemeldingene der har vært veldig gode, så hvorfor skal vi ikke få det til her? sier Jøms til Dagbladet.

Hun hospiterte hos Djurskyddspolisen i Stockholm i mars i år, og i rapporten gjør de rede for at de ønsker en lik organisering for et eget dyrepoliti i Norge.

Dyreavdeling Det svenske dyrepolitiet er en egen avdeling i Stockholm og andre politidistrikter. Der har de etterforskere, administrasjon og operative betjenter.

- Jeg mener et dyrepoliti må ligge i politiet for å ha effekt. Det har vært flere forslag om et uavhengig dyrepoliti, men da vil man hele tida trenge bistand for etterforskning, sier Jøms til Dagbladet.

Betjentene ansatt i Dyrskjuddspolisen har ofte lang erfaring, og spesialiserer seg på etterforskning av saker som involverer dyr.

POLITISTUDENT: Mia Jøms etterlyser mer undervisning på Politihøgskolen for å lære å kunne håndtere dyresaker. Foto: Karen Frivik
POLITISTUDENT: Mia Jøms etterlyser mer undervisning på Politihøgskolen for å lære å kunne håndtere dyresaker. Foto: Karen Frivik Vis mer

- I Norge er straffene lave, og det finnes ikke ressurser. Det er ikke nødvendigvis slik at alle saker må bli oppklart, men et dyrepoliti fungerer sterkt forebyggende. Dessuten er det slik i Sverige at dersom politi, veterinær eller kennel må overta dyra, har politiet en innkrevningsordning. Dette har hatt samfunnsøkonomisk og forebyggende effekt, sier hun.
 
Hun har selv følgt Dyrevernalliansen og flere av de andre dyrevernorganisasjonenes arbeid i Norge. Hun har også fått med seg en rekke eksempler på dyresaker som har engasjert voldsomt i sommer-Norge.

- Vi trenger eksperter på dette i politiet. Saker kommer opp hele tida, og befolkningen engasjerer seg mer og mer. Dette er heller ikke bare dyrevern, men dette går også på at studier viser en sammenheng mellom vold mot mennesker og dyr, mener Jøms.

Får det til i Sverige Jøms er forundret over at dyrevelferd ikke prioriteres mer enn det gjør i Norge.

- I et av verdens rikeste land bør dette helt klart prioriteres. Vi vil ikke sette det opp mot andre viktige funksjoner i samfunnet, men det er viktig å få til ordninger. Blant annet kan vi se for oss et pilotprosjekt i Oslo med et organ som kan bistå andre distrikt, sier Jøms.

- Jeg etterlyser også mer opplæring og kunnskap i dette under utdanninga, sier hun.

Mattilsynet positive Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, skrev i august en kronikk der han sier Mattilsynet åpner for en prøveordning med Dyrepoliti.

- Vi ser gjerne en svensk løsning i Norge. Det fører til at politiet prioriterer dyrevelferdssaker høyere, som er vårt primære mål. Mattilsynet har mye kompetanse på dyrevelferd og prioriterer dette høyt. Det er også viktig at denne kompetansen støttes politimessig og juridisk og prioriteres høyt i politiet, sier Gjein til Dagbladet.

SUKSESS: Tilbakemeldingene i Sverige har vært gode, og ifølge Jøms og Dyrevernalliansen fungerer samarbeidet med andre enheter også svært godt for Djurskyddspolisen. Foto: Djurskyddspolisen
SUKSESS: Tilbakemeldingene i Sverige har vært gode, og ifølge Jøms og Dyrevernalliansen fungerer samarbeidet med andre enheter også svært godt for Djurskyddspolisen. Foto: Djurskyddspolisen Vis mer

Han forteller også at Mattilsynet involverer seg i kurs på politiutdanninga.

Politiet sitter foreløpig på gjerdet om en slik ordning, men har opprettet egne miljøkoordinatorer i politidistriktene som har et overordnet ansvar for arbeidet med dyrevelferd og samarbeid med Mattilsynet. Politidirektoratet (POD) er klare på at det ikke er noen konkrete planer om å innføre dyrepoliti i Norge.

- For å bekjempe miljøkriminalitet er vi avhengige av et godt samarbeid mellom politiet og de respektive kontrolletater og fagmiljøer, og politiet skal jobbe videre for å styrke dette samarbeidet, sier avdelingsdirektør i POD, Knut Smedsrud til Dagbladet, og viser til samarbeidet mellom distriktene og Mattilsynet.

Ikke føleri Informasjonsansvarlig og jurist i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, tror ikke folks ønske om et eget Dyrepoliti i Norge stanser med det første. Dyrevernalliansens Facebook-gruppe «Dyrevern ut av Mattilsynet - ja til Dyrepoliti» har over 30 000 følgere. Også tidligere politileder Hanne Kristin Rohde og spesielt Frp har engasjert seg sterkt i saken, også Facebook-gruppa «Dyrepoliti i Norge NÅ» har engasjert med over 68 000 medlemmer.

- Politikerne må innse at utviklingen ikke stopper. Folk blir mer og mer opptatt av dyr, og det er ikke føleri, men positivt på grunn av økt kunnskap om dyrenes evner og behov. Slik skal det være i et opplyst samfunn, og vi må bare presse videre på politikerne, sier Kleveland.

Hun mener også politiet har et troverdighetsproblem om dyremishandlingssaker ikke blir oppklart.

1600 anmeldelser Statistikk Dagbladet har fått tilgang til fra politidirektoratet viser at det forelå 141 anmeldelser for brudd på dyrevelferdsloven første halvår i 2014. Av disse er 51,7 prosent oppklart, men POD presiserer at de samme sakene som anmeldes ikke nødvendigvis oppklares det samme året. De siste åra har statistikken ligget på like under 60 prosent i oppklaringsstatistikk.

VIKTIG: Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, mener folk blir mer og mer opptatt av dyrevernssaker, og begrunner det blant annet i den økte oppmerksomheten rundt disse sakene i mediene. Her med hunden Scarlet.
FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
VIKTIG: Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, mener folk blir mer og mer opptatt av dyrevernssaker, og begrunner det blant annet i den økte oppmerksomheten rundt disse sakene i mediene. Her med hunden Scarlet. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET Vis mer

Politiet har siden den nye Dyrevelferdsloven kom i 2010, mottatt over 1600 anmeldelser.

- Publikummere blir frustrert. De anmelder alvorlige saker som ikke blir etterforsket. Dette er blitt regelen snarere enn unntaket, og da har politiet et troverdighetsproblem, mener hun.

- Vi har avdelinger i politiet for nær sagt alt, hvorfor kan vi ikke da ha et for dyra? Jeg tror det er mange som forundrer seg over det, sier Kleveland.

Også dyrevernorganisasjonen NOAH ser for seg en slik modell.

- Fra begynnelsen har det vært vår modell at dyrepoliti må være en egen avdeling i politiet, og ikke blir drevet privat. Det er viktig at de beholder politiets myndighet, sa pressekontakt i NOAH, Siri Martinsen, til Dagbladet i sommer.

VIL HA PRØVEORDNING: Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, er positiv til et dyrepoliti i Norge etter svens modell. 

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
VIL HA PRØVEORDNING: Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, er positiv til et dyrepoliti i Norge etter svens modell. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer