SKYLDTE PÅ EMBETSVERKET:  Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud har gang på gang i sin forklaring til 22. juli-kommisjonen pekt på sitt eget embetsverk. Foto: Silje Vagnild
SKYLDTE PÅ EMBETSVERKET: Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud har gang på gang i sin forklaring til 22. juli-kommisjonen pekt på sitt eget embetsverk. Foto: Silje VagnildVis mer

- De får ikke «noen særlig politisk gevinst av å bruke penger i Oslo»

Aasruds tidligere toppbyråkrat om hvorfor statsrådene ikke prioriterte ny vaktsentral i regjeringsbygget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Rett rundt klokken 11 i dag offentliggjorde Regjeringen 29 tidligere hemmeligstemplede intervjuer som 22. juli-kommisjonen har gjort med toppledere i embetsverket.
 
Tidligere departementsråd Karin Moe Røisland i Fornyings- og administrasjonsdepartemententet har blant annet forklart at Departementenes servicesenter (DSS) og FAD flere ganger har fremmet forslag om ny vaktsentral i regjeringsbygget, uten at det nådde opp på de politiske prioriteringene. 

Møisland har overfor kommisjonen forklart at det er en del av distriktspolitikken at statsrådene har ønsket å dempe pengebruken i Oslo-området. Hun forklarer: 

«De får ikke noen særlig politisk gevinst av å bruke penger i Oslo».  

«Uklare ansvarsforhold» Av referatet går det dessuten fram at Røisland, som var departementsråd fram til juni 2011, alltid har opplevd rolle- og ansvarsfordeling rundt sikringen av regjeringskvartalet som «litt uklar».

I intervjuet sier Røisland at den uklare ansvarsfordelingen med tiden har blitt noe klarlagt, blant annet med opprettelsen av Krisestøtteenheten og Regjeringens kriseråd.  

- Røisland har samtidig hatt en følelse av litt uklare ansvarsforhold mellom Justisdepartementet, Statsministeren kontor og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), heter det i intervjuet.  

I 22. juli-kommisjonens rapport, som ble lagt fram 13. august, ble det slått fast at sikringen av regjeringskvartalet var FADs soleklare ansvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde dokumenter hjemme Røisland forteller dessuten at hun har hatt 22. juli-dokumenter hjemme hos seg selv etter at hun gikk av. I intervjureferatet heter det:

«Røisland viser til at hun før intervjuet så gjennom en bunke med dokumenter som hun har hjemme fordi hun ikke har fått ryddet opp i dem, bl.a. kopier av diverse notater, og at hun i den forbindelse fant kopier av dokumenter som hun tror kommisjonen ikke har fått ulevert.»

- SMK utøvet press «under hånden » Røisland forklarer at grunnen til at stengingen av Grubbegata tok sin tid, var at lokaldemokratiet gjorde seg gjeldende i reguleringssaken. Stengingen møtte nemlig møtbør hos Oslo kommune, og det var ikke stemning for å overkjøre kommunen med en statlig reguleringsplan.  

- Det var ingen som gjorde det man i ettertid ser at kunne ha vært gjort, å bruke nødvendige virkemidler for å presse Oslo kommune. Hun tror heller ikke det var noen vilje til å utøve slikt press, ifølge Røisland.  

Hun viser til at politiet kunne ha stengt Grubbegata midlertidig dersom de mente at sikkerhetssituasjonen var alvorlig nok.

- Departementet kunne derimot ikke administrativt øve press på politikerne i Oslo kommune. Politkerne ønsket ikke å øve slikt press. Statsministerens kontor, derimot, gjorde det derimot «litt under hånden», har Røisland forklart.     

Rot Som Dagbladet har omtalt tidligere, skyldte fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) gang på gang på sitt eget embetsverk da hun ble grillet av 22. juli-kommisjonen.

- Jeg ble orientert om at det var «taken care of».

Det sa Aasrud til kommisjonen om at hun var dårlig orientert om framgangen i det såkalte sikkerhetsprosjektet - arbeidet med å sikre regjeringskvartalet mot terrorangrep.

- Som statsråd må du forvente at du blir orientert om det som er viktig å bli orientert om, forklarte ministeren videre. 

Aasrud, som tiltrådte høsten 2009, ble av sine medarbeidere i departementet (FAD), fortalt at prosjektet «var noe de gjorde på oppdrag» og «egentlig ikke hadde noe med», ifølge Aasrud selv.  

- Jeg registrerte det, og slo meg for så vidt til ro med det, forklarte Aasrud til kommisjonen.

Sju år forsinket Sikkerhetsprosjektet kom i stand etter en rapport Politidirektoratet leverte i 2004. I rapporten, som hadde 179 punkter, ble det ropt et høyt varsko om at den usikrede Grubbegata (der høyblokka og R4-bygget ligger) utgjorde en stor sikkerhetsrisiko i tilfelle et bombeangrep.

Men da Anders Behring Breiviks bombe smalt i regjeringskvartalet 22. juli i fjor, var arbeidet med sikkerhetsprosjektet ennå ikke ferdigstilt - etter sju år.
 
«Perifert»
I 22. juli-kommisjonens rapport, heter det:

«Tiltak mot bomber ble ansett som svært viktige tiltak som måtte gjennomføres og prioriteres. Stenging av Grubbegata og foliering av vinduer var blant de viktigste.Til tross for dette var ikke Grubbegata stengt for kjøretøytrafikk 22/7, sju år etter at regjeringen hadde besluttet at dette måtte gjøres.»
 
Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) tok over departementet fra Heidi Grande Røys (SV) etter valget i 2009. 

- Min oppfatning av sikkerhetsprosjektet var veldig perifert, har Aasrud forklart til Gjørv-kommisjonen om den første tida etter at hun tiltrådte som minister høsten 2009.