De «farlige» bøkene

Øyvind Foss, kjent som «den røde presten» på 1970-tallet, er opptatt av at Bibelen og Koranen ikke misbrukes for å fremme terrorisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): Egentlig skulle religionen framkalt det gode i mennesket, men dessverre skjer det motsatte noen ganger, sier teolog og seniorforsker Øyvind Foss. Han har god kjennskap til tysk terrorisme på 60- og 70-tallet, men er også opptatt av hvordan fortolkninger av de hellige skrifter, ikke minst Bibelen og Koranen, kan føre til vold og terror.

-  I Det gamle testamente bruker profetene et språk som nærmer seg en krigserklæring, blant annet gjennom radikale uttrykk om at Guds fiender skal knuses. Dette er et språk de kristne har brutt med, og det bryter jo også med det som står i Det nye testamente, der budskapet er å vende det andre kinnet til. Når det gjelder Koranen, skal man også lete lenge etter å finne noe som rettferdiggjør drap på uskyldige mennesker. Man snakker om fiender, sier Foss.

-  Men det er jo en fare for at både bokstavtro kristne og muslimer kan bruke religiøs retorikk for alt den er verdt?

-  I USA bruker ytterliggående kristne fundamentalister sin bokstavtro til å drepe abortleger. Man tror man gjør dette som en Guds vilje fordi man fortolker det slik.

-  I hvilken grad påvirker de hellige bøkene folk som er i mental ubalanse eller mangler realitetssans?

-  Når det gjelder terrorister, tror jeg ikke de er i ubalanse, tvert om. Dette er mennesker som vet hva de gjør. De kan ha vært imot terrorhandlinger, men etter å ha vært i leirer eller ved religiøse skoler i to-tre år, kan de ha blitt overbevist om at Vesten og de kristne er fiender av muslimene. Jeg tror ikke de som er i ubalanse, ville blitt selvmordsbombere, fordi aksjonene da ville gått galt.

-  Er Bibelen og Koranen farlige bøker for folk som er lett mottakelige og manipulerbare?

-  Bibelen er farlig hvis man misbruker sitater ordrett for å påføre andre mennesker lidelser. Men man kan ikke bli terrorist ut fra Det nye testamente. Koranen kan misbrukes og leses på mange måter, men verken den eller Bibelen skjeler til terrorismen. Rent generelt er religion dessverre noe man kan misbruke. I Nazi-Tyskland under andre verdenskrig var det jo noen som trodde de gjorde gode gjerninger ved å drepe jøder.

 HELLIGE SKRIFTER: Både i Koranen og Bibelen   snakker man om fiender, men det er viktig at ordrette sitater ikke misbrukes, slår teolog og seniorforsker Øyvind Foss fast. Foto: Helle Assand
HELLIGE SKRIFTER: Både i Koranen og Bibelen snakker man om fiender, men det er viktig at ordrette sitater ikke misbrukes, slår teolog og seniorforsker Øyvind Foss fast. Foto: Helle Assand Vis mer

-  Islamske terroristledere er ikke villige til å ofre livet sitt. Er det fordi de ikke tror på det hinsidige, slik de prediker?

-  De kan de godt tro på det, men de vil jo se resultatet av det de gjør; at de skal seire over oss. Ledertypene er strateger og politikere som fører krig mot Vesten. Selvmordsbomberne er såkalte nyfrelste, yngre perfeksjonistiske og pliktoppfyllende soldater, maniupulert til å tro at de gjør en gjerning for Allah - selv om lederne ikke tror det.

-  Prester og imamer har vel et ansvar for å unngå at religiøse tekster misbrukes?

-  Det er jo derfor man studerer i flere år for å bli prest.

- Hva synes du om at mange imamer i Storbritannia nå sier at det ikke er deres, men politiets oppgave å avsløre muslimske terrorister?

-  En protestantisk prest kan ikke gi ordre til en imam om hva han skal gjøre. Men enkelte radikale imamer, både i Tyskland og andre land, holder jo taler der de rettferdiggjør vold. Da skulle man jo tro at det motsatte burde være mulig; at man kunne advare mot vold.

-  Er det religionen eller politikken som er det viktigste for muslimske terrorister?

-  Det religiøse er gitt en politisk strategi. Osama bin Laden og andre som står bak dette, fører et korstog mot de bestående samfunn i Vesten. Men de har også en indre hellig, religiøs overbevisning, og uten denne ville de ikke hatt kraft til å gjøre det de gjør. Det som er det ulykkelige ved denne typen terrorisme, er at slike overåndelige verdier gir dem en uslokkelig styrke.

-  Hvordan ser du på nåtidas terrorisme sammenliknet med den tyske terrorismen på 60- og 70-tallet?

-  Det er stor forskjell. Terrorismen i Italia og Tyskland var rettet mot toppene i samfunnet. Det dreide seg om en rendyrket intellektuell ventrefascisme, der man ikke sloss for de fattiges sak. Tysk terrorisme var en overklasseterrorisme. Den gangens terrorister ble på mange måter selvnytende anarkister i forhold til det vi ser i dag. Dagens terrorister har sin rot i samfunn som er preget av uro og fattigdom. Irak-krigen har etter min og mange andres mening bare økt faren for terror.

-  Var datidas terrorisme mindre farlig?

-  Nei, men jeg tror den var lettere å bekjempe, gjennom overvåking og etterretning.Det dreide seg om små grupper som hadde langt mindre sympati blant folk enn en del av dagens terrorister som kommer fra land som føler seg undertrykt.

-  Kan det komme en kristen motreaksjon mot den islamske terroren?

-  Jeg håper ikke det kommer noen religiøs motreaksjon, hvis man ikke spekulativt skulle si at det den amerikanske regjeringens kamp mot det den kaller ondskapens akse, er en slik motreaksjon. Men president Bush har jo etter det jeg forstår moderert dette språket nå.

-  Kunne det skje en terroraksjon i Norge?

-  Det kunne , men jeg tror det ikke.

-  Er mulla Krekar farlig for Norge?

-  Jeg har stor sympati for advokat Meling fra Frelsesarmeen. Jeg tror ikke mulla Krekar er noen fare for det norske samfunn, den saken er overdimensjonert.

MINTES EKSEN: Øyvind Foss hadde på 1960-tallet et forhold til tyskeren Jan-Carl Raspe som seinere ble Baader Meinhof-terrorist og endte sitt liv i Stammheim-fengslet i 1977. I 1981 skrev Foss bok om dette forholdet.