Russlands invasjon av Ukraina:

- De farligste dagene

I et eksklusivt Dagbladet-intervju beskriver Tsjernobyls sjefingeniør den russiske okkupasjonen, hvor stor faren for en ny atomkatastrofe var og hvordan de lurte russerne trill rundt.

TSJERNOBYL-TOPP: Noen timer før Russland invaderte Ukraina, ankom TsjErnobyls sjefingeniør Valerij Semenov (48) på jobb for å ta fatt på et tolv timer langt skift. Han ble værende i 44 dager, 34 av dem under russisk okkupasjon. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TSJERNOBYL-TOPP: Noen timer før Russland invaderte Ukraina, ankom TsjErnobyls sjefingeniør Valerij Semenov (48) på jobb for å ta fatt på et tolv timer langt skift. Han ble værende i 44 dager, 34 av dem under russisk okkupasjon. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

KYIV (Dagbladet): Mens de ansatte søkte ly da flyalarmene ulte, nistirret den russiskfødte sjefingeniøren Valerij Semenov (48) på skjermene i kontrollrommet ved atomkraftverket Tsjernobyl nord i Ukraina.

Klokka 16.50 torsdag 24. februar viste overvåkningsbildene store bevegelser i spøkelsesbyen Prypjat, som ble evakuert etter den katastrofale atomulykken i 1986.

- På bildene så jeg det ene tunge kjøretøyet etter det andre, og masse, masse røyk. Det var da jeg skjønte at det var russiske stridsvogner, sier Semenov.

Vladimir Putins nådeløse krigsmaskin var på full fart mot Tsjernobyl, åstedet for verdens største atomkatastrofe.

I et eksklusivt intervju med Dagbladet forteller Tsjernobyls sjefingeniør om hvordan det som skulle være et tolv timer langt arbeidsskift, ble til et 34 dager langt mareritt under russisk okkupasjon.

Han forteller hvor nær verden egentlig var en ny atomkatastrofe i Tsjernobyl

Og sjefingeniøren forteller hvordan han og Tsjernobyl-direktøren lurte russerne trill rundt i forhandlinger.

Faren jobbet i Tsjernobyl

Dagbladet møter 48 år gamle Semenov utendørs i et boligområde sentralt i Kyiv. Han bor i nærheten her, forteller han, men av hensyn til sin families sikkerhet ønsker han ikke at Dagbladet publiserer stedsnavnet.

Semenov er ukrainsk statsborger, men ikke fra fødsel. Han er født i Russland, men familien flyttet tidlig til nord-Ukraina. Faren jobbet også ved Tsjernobyl-kraftverket - både før og etter den katastrofale ulykken i 1986.

- Vi har opplevd hver vår krise, kan du si, sier Semenov.

I likhet med de fleste som jobber ved kraftverket, bodde 48-åringen inntil nylig i Slavutytsj, en by som ble bygget for Tsjernobyl-ansatte etter ulykken i 1986.

Byen ligger om lag 50 kilometer nordøst for kraftverket, men mellom Tsjernobyl og Slavutytsj stikker det ut en belarusisk landtunge man inntil 24. februar kunne krysse med tog.

Semenov var på det siste toget som gikk på denne strekningen. Noen timer seinere rullet det russiske stridsvogner inn i Tsjernobyl.

- Vi håpet at de bare skulle kjøre forbi, men det gjorde de åpenbart ikke. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Plutselig myldret det av russiske soldater på området, sier Semenov.

INVASJON: Dette bildet skal vise russiske soldater på vei sørover i Ukraina, angivelig på vei til blant annet Tsjernobyl. Bildet er ikke verifisert. Foto: Russlands forsvarsdepartement
INVASJON: Dette bildet skal vise russiske soldater på vei sørover i Ukraina, angivelig på vei til blant annet Tsjernobyl. Bildet er ikke verifisert. Foto: Russlands forsvarsdepartement Vis mer

«I sjokk»

Innledningsvis observerte Semenov hvordan soldatene tok seg på området gjennom overvåkningskameraene.

Han så hvordan russiske styrker rettet våpnene sine mot ansatte, og hvordan de 170 ukrainske soldatene fra nasjonalgarden, som holdt vakt rundt området, ble tvunget til å overgi seg.

Sammen med direktøren for Tsjernobyl-kraftverket bestemte Semenov seg for å ta grep, og oppsøkte de russiske soldatene og deres øverstkommanderende; en general og en løytnant.

- Direktøren spurte de russiske offiserene høflig om hva formålet med deres besøk var. Da svarte offiserene at de hadde fått ordre om å «forsvare kraftverket mot ukrainske ekstremister». Vi behandlet det som et tilbud, som vi forsøkte å avvise, sier Semenov.

På utsida satte de opp et selvsikkert ytre. På innsida var de i villrede, forteller sjefingeniøren.

- Vi var veldig nervøse, og i sjokk over at vi var okkupert.

ALVORLIG: Russerne har trukket seg ut etter en måned i Tsjernobyl. Flere soldater kan ha pådratt seg alvorlige stråleskader. Video: Dagbladet TV. Vis mer

Forhandlet med russerne

Likevel klarte Semenov og Tsjernobyl-direktøren å legge an en linje overfor de russiske styrkene som kan ha vært avgjørende for hvordan de 34 dagene under okkupasjon forløp seg.

I forhandlingene med de russiske offiserene, ønsket Semenov og direktøren å oppnå tre ting:

  • At Tsjernobyls ansatte ble behandlet godt.
  • At russiske styrker ikke tok kontroll over, eller blandet seg inn i, selve driften av kjernekraftverket.
  • At de 170 ukrainske soldatene fra nasjonalgarden skulle få bli værende på anlegget, og brukes som vakter.

- Vi begynte umiddelbart med psykologisk krigføring for å beholde kontrollen over selve kraftverket, som kanskje var det aller viktigste, sier Semenov.

Pavel er hjemme på en kort permisjon fra fronten i Ukraina. Han forteller åpent og ærlig om deltakelsen i krigen til Dagbladet. Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Lurte dem trill rundt

Direktøren og sjefingeniøren forklarte de russiske offiserene at Tsjernobyl ikke var hvilket som helst atomkraftverk, at en enorm tragedie hadde utspilt seg der og at det følgelig var en lang rekke regler forbundet med å oppholde seg i området.

- Vi forsøkte rett og slett å skremme dem fra å gjøre som de ville, og vi smurte tjukt på. Vi fant på masse regler, og hevdet at det var et strengt lovverk som regulerte alt fra hvordan vi måtte informere «besøkende» til hvor mange adgangskort vi kunne dele ut. Vi lurte dem trill rundt, sier Semenov.

De klarte også å få de russiske offiserene til å godta at de russiske okkupasjonsstyrkene selv måtte rydde opp søpla etter seg.

- Vi sa vi ikke hadde nok rengjørere. Over 60 prosent av avfallet etter soldatene var spritflasker, så det krevde ikke så mye av dem å rydde opp etter seg selv, sier Semenov.

Ikke alle anmodninger fra de Tsjernebyl-ansatte ble like godt overholdt. Bare det å kjøre tunge kjøretøy visse områder rundt kraftverket, kan være direkte helsefarlig.

I noen av verdens mest radioaktive områder begynte russiske soldater å grave skyttergraver.

- Der og da var vi urolige for om de ville plante noe som kunne skade systemet. I ettertid har jeg tenkt at de kommer til å få som fortjent for å grave i den radioaktive jorda, sier Semenov.

Strømmen forsvant

Selv om ledelsen klarte å framforhandle gunstige vilkår for sine ansatte, omstendighetene tatt i betraktning, var det langt fra forsvarlige arbeidsforhold i Tsjernobyl under den 34 dager lange okkupasjonen, forteller Semenov.

- De teknisk ansatte som jobbet med overvåkning av de kjernefysiske prosessene, jobbet 20 timer lange skift, for noen må alltid sitte i den stolen. De ble sittende selv om raketter og missiler fløy over oss. Som ledere ble vi bekymret for hvordan de ansatte kom til å håndtere situasjonen, for den var utrolig spent, sier sjefingeniøren.

I dette tidsrommet pågikk det også intense kamper mellom de russiske invasjonsstyrkene og det ukrainske forsvaret i Kyiv fylke, som strekker seg fra den ukrainske hovedstaden og helt nord til Tsjernobyl og den belarusiske grensa.

Kampene forårsaket store skader på strømnettet i regionen. I seks dager var Tsjernobyl uten strøm fra utsida, forteller sjefingeniøren.

- Det var de desidert farligste dagene, sier Semenov ettertenksomt.

DRONEVERKSTED: Sersjant Vlad i 93. mekaniserte brigade viser oss droneverkstedet de driver ved fronten, øst i Ukraina. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Tok diesel fra russerne

Kraftverket hadde bare drivstoff nok til å holde dieselgeneratorene i gang i 14 timer, og hadde strømmen forsvunnet helt, kunne kjernekraftverket ha overopphetet.

Det kunne ha forårsaket en kjedereaksjon som i ytterste konsekvens kunne ha endt i en kraftig eksplosjon. Med andre ord:

En ny Tsjernobyl-katastrofe.

- Risikoen var reell, og det var det farligste og mest fryktinngytende med hele situasjonen, sier Semenov.

Han og Tsjernobyl-direktøren henvendte seg derfor til de russiske offiserene og krevde at de fikk diesel nok til å drive generatorene.

- De forsto situasjonen, og vi fikk ta diesel fra de militære kjøretøyene. I alt tok vi 200 tonn med drivstoff fra russerne, sier Semenov.

Så begynner han å le.

- For å være ærlig, hadde vi ikke trengt 200 tonn, legger han til.

Da okkupantenes diesel-beholdning begynte å bli lav, krevde de russiske offiserene at Tsjernobyl måtte koble seg på det russiske strømnettet fra Belarus.

Samtidig visste Semenov at familiene til de ansatte, inkludert sin egen, satt uten strøm i Slavutytsj, som ligger over elva Dnipro i Tsjernihiv fylke.

- Vi sa at det var greit, men da måtte de også koble Slavutytsj på det russiske strømnettet. Til vår store overraskelse sa de ja, sier sjefingeniøren.

KATASTROFE: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder Russland har rigget demningen til Kakhovka-dammen med eksplosiver. Tom Røseth ved Forsvarets Høgskole sier det vil være en katastrofe om Russland sprenger demningen, 24. oktober 2022. Video: Dagbladet TV. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

«Brenn i helvete, jævler!»

Fordi Slavutytsj ikke var under russisk okkupasjon i mer enn én dag, følte de ansatte på Tsjernobyl seg i stand til å stå opp mot de russiske styrkene, i alle fall til en viss grad, forteller Semenov.

- Familiene våre var tross alt trygge, sier sjefingeniøren.

Det er ikke tilfellet lenger sør i Ukraina, i Enerhodar, hvor Ukrainas - og Europas - største kjernekraftverk ligger. Her har russiske styrker hatt kontroll på både atomkraftverket og de omkringliggende byene siden i våres.

- Det russerne driver med i Enerhodar og Zaporizjzja-kraftverket er ganske enkelt terror. De ansatte der er nødt til å være lydige, fordi familiene deres i praksis er i russisk fangenskap. Situasjonen er helt annerledes, sier Semenov.

I Tsjernobyl var det en slags gjensidig avhengighet mellom de ukrainske kjernekraftansatte og de russiske okkupasjonsstyrkene. Også derfor kunne de ansatte ta seg litt større friheter, tror Semenov.

- Jeg gikk ut og tok meg en røyk en kveld. Der sto det også noen russiske soldater. På himmelen over oss så jeg plutselig russiske jagerfly som avfyrte raketter i retning Kyiv. Uten å tenke meg om skrek jeg: «Brenn i helvete, jævler!». Soldatene kikket rart på meg, men lot det liksom passere, sier Semenov.

Heldigvis var de andre ansatte mer sindige enn ham, forteller sjefingeniøren.

- Selv om presset var stort, arbeidsmengden enorm og forholdene ekstremt krevende, holdt de ansatte hodene kalde. De er ekstremt disiplinerte og ansvarlige, og klarte å avverge farlige situasjoner, sier Semenov.

Etter 34 dager med okkupasjon, forlot russiske styrker Tsjernobyl. Da de forlot området, brøt de avtalen de hadde laget med Semenov og direktøren:

- De tok soldatene fra nasjonalgarden som krigsfanger. Siden da har ingen sett dem, sier Semenov.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer